NTNU får det nesten som de vil. Regjeringen har gitt både dem og resten av byen en strålende nyhet.

Regjeringens beskjed om rammene for NTNUs nye universitetsområde innfrir nesten alle forventninger. Nyheten som kom klokken 12 fredag, er et svært godt utgangspunkt for at byen og universitetet sammen kan skape et universitetsområde som vil gi begge et kraftig løft.

Det er to haker ved beslutningen regjeringen har kommet fram til. Den legger ikke til rette for en så stor vekst i antall studenter som NTNU legger opp til, og den inneholder ikke et klarsignal om at Vitenskapsmuseet får nye utstillingslokaler. Begge deler er viktig, men begge deler kan etter hvert la seg ordne på andre måter.

Det aller gledeligste er at regjeringen lover at staten skal finansiere hele 92 000 kvadratmeter nybygg og 45 000 kvadratmeter som skal bygges om. Det betyr at alt ligger til rette for å samle NTNU i Trondheim på Gløshaugen og vestover mot St. Olavs hospital.

En strålende nyhet er det også at regjeringen sier ja til et senter for kunstfag. Når kunst-, arkitektur- og musikkmiljøene blir samlet i et såkalt Kam-senter ved Gløshaugen, vil det styrke tverrfagligheten som allerede er, og som i enda større grad må bli, NTNUs varemerke.

Studenter som fordyper seg i kreative fag, arbeider på en annen måte enn realistene som hittil har dominert på Gløshaugen. Samfunnsvitere, psykologer og filologer skal også flytte dit, og selv om enkelte av dem er skeptiske, vil de bidra til å skape et universitetsmiljø som kan bli unikt i Norge.

LES OGSÅ KOMMENTAREN: Realistene trenger kunstnerne

Andre tenkemåter vil bli gull verdt i den omstillingsperioden Norge står foran. Framtida er usikker, og vi må utdanne folk med stor fleksibilitet. De som skal jobbe i sentrale stillinger i arbeidslivet de neste tiårene, trenger innsikt i både realfag og samfunnsfag, og de må tenke kreativt. Samlingen av NTNU på og ved Gløshaugen legger til rette for en slik allsidighet.

Nye NTNU er, som den nybakte statsråden Iselin Nybø (V) sier, viktig for hele Norge.

Ekstra viktig er selvfølgelig universitetet for Trondheim. Derfor må NTNU og kommunen de neste månedene bli enige om hvordan det nye universitetsområdet skal utformes. Vi kan få tøffe diskusjoner om hvor og hvordan det skal bygges.

Om kommunen i det hele tatt skal tillate bygging i Høyskoleparken, blir ett av temaene som bør skape engasjement i tida framover. Den debatten blir vanskelig, men den blir enklere å gå løs på for alvor, nå som regjeringen har gitt klar beskjed om hva som blir rammene for utbyggingen.

Beskjeden regjeringen ga i dag, er en videreføring av et vedtak de gjorde høsten 2015, da de bestemte at NTNU i Trondheim skal samles ved Gløshaugen. Men det er først nå vi vet hvor omfattende denne samlingen blir. Derfor er vedtaket kanskje den største og viktigste nyheten for Trondheim på 16 år.

For 16 år siden, i 2002, vedtok Stortinget å bygge nye St. Olavs hospital på Øya. Det var en milepæl, slik campusvedtaket er i dag. Etter en lang og heftig debatt fikk vi et nytt sykehus som de fleste mener er en suksess, både som sykehus og som bydel.

St. Olav kostet cirka 12 milliarder kroner å bygge. Nå antyder regjeringen at nye NTNU kan få en prislapp på rundt 9 milliarder. Slike utbygginger får enorm betydning for byen i mange tiår framover. Derfor trenger vi nå en grundig debatt, slik at løsningen blir best mulig.