Hvem skal vekke Trondheim opp av dvalen?

Det oser ikke av friskhet, nytenking og klare alternativer i trondheimspolitikken for tiden. Da er det ikke rart om folk mener lokalpolitikk er kjedelig og uviktig.

De politiske diskusjonene i Trondheim mangler friskhet, nye tanker og klare alternativer. Både flertallet og mindretallet må utfordres for å skape nytt liv i de politiske prosessene, skriver Adresseavisens kommentator. 

Saken oppdateres.

Er det mulig å blåse nytt liv i den politiske debatten? Halvannet år før kommunevalget i 2019 er det på sin plass å utfordre det politiske miljøet. Det trengs nye ideer, løsninger og diskusjoner om veien videre for en by i stor vekst og kraftig forandring. Men hvem tar jobben med å vekke de folkevalgte opp av dvalen?

LES OGSÅ KOMMENTAREN: Fyrtårnet som sloknet

Flertallet, med Ap og ordfører Rita Ottervik i spissen, har skapt en bred politisk allianse hvor forskjellene mellom partiene viskes ut. For mye skjer på lukkede gruppemøter, og det er vanskelig å se tegn på entusiasme og nytenking blant de seks partiene som fortsatt holder sammen etter av SV har sagt takk for seg.

Men heller ikke Høyre og Frp har klart å blåse liv inn i en bypolitikk som trenger revitalisering. Med et flertall som stort sett virker fornøyd med tingenes tilstand, er det merkelig at mindretallet ikke står mer på stolene og markerer en alternativ vei for byens utvikling. Det hadde det politiske klimaet i Trondheim hatt godt av.

Vi så tendens til endring da Høyre byttet koster i rådhuset og Ingrid Skjøtskift ble gruppeleder. Flertallet skulle utfordres i større grad, og Høyre skulle pirke i den gryende spliden internt i flertallskoalisjonen. Vi så det tydelig da Høyre sommeren 2016 plutselig varslet omkamp om bygging av Trondheim Spektrum. De klarte å skape et bredt engasjement i lokalbefolkningen, utfordre Ap’s samarbeidspartnere i koalisjonen og så splid internt.

Men Høyre klarte aldri å legge frem en egen plan for hva de ønsket som alternativ til Spektrum-planene og for Nidarø-området. Høyre fikk inn noen fulltreffere da de brukte Spektrum-saken som eksempel på Ap’s maktarroganse. Men det ble med protestene mot planene – uten at partiet tok bryet med å si hva de ønsket i stedet for «monsterhallen».

Høyre fremstår stadig mer som et parti som er mot det Ap er for, men det er ikke nok til å skape tydelige skillelinjer i valgene mellom de to politiske alternativene. En slik strategi bygger heller ikke en ordførerkandidat som kan ta opp kampen mot Rita Ottervik ved neste korsvei. En ansvarlig opposisjon, med ambisjoner om å overta styringen, må klare å spa opp alternativer til dagens regime, ikke bare si nei til det flertallet legger frem.

LES KOMMENTAREN: SV velger nødutgangen

Opposisjonen har også en annen viktig oppgave: Gjennom å «plage» flertallet med kritisk søkelys og alternativ politikk, bidrar de til å gjøre debatten bedre. Så lenge flertallet slipper noen å bryne seg på, kan de klubbe gjennom sakene uten motstand. Det gir dårligere løsninger.

Frem mot 2019 må Høyre og Frp å vise frem alternativene til sentrum-venstrealliansen. Granåsen-erklæringen og historien gir ingen grunn til å tro på store kursendringer derfra, selv uten SV i rommet. Til nå har vi sett mest av kråkfot-taktikk og retoriske grep rundt maktbruk og politisk behandling bak lukkede dører fra utfordrerne. Høyre og Frp må synliggjøre sine politiske alternativer slik at vi har noe å velge mellom.

Høyre og Frp leverer årlig budsjettforslag om å skape konkurranse mellom offentlige og private som tilbyr sine tjenester, og de vil legge deler av kommunens virksomhet ut på anbud. Men det virker mer som pliktløp, enn som en helhetlig tanke om en ny retning for Trondheim.

Ap og flertallet har gitt fagbevegelsen en garanti mot konkurranseutsetting og anbud. Det har vært viktig for å sikre seier i valg etter valg. Det er her de store skillelinjene i trondheimspolitikken går, men i hverdagen ser det ut som om forskjellen på høyre- og venstresiden handler om vi skal ha et par private sykehjem, eller ikke. Det er ikke nok til å skape en bred debatt om ulike retningsvalg.

LES OGSÅ: Mange folkevalgte klarer ikke å møte opp i bystyret

Det er underlig at Høyre og Frp, etter alle årene i opposisjon, ikke har klart å samle kreftene og danne en mer enhetlig allianse som motpol til den brede flertallsmakta. Venstre og KrF er foreløpig godt plassert sammen med Ap og kompani, men med ny regjering på plass og mer innflytelse i sentrum av norsk politikk, kan det få konsekvenser også internt på rådhuset når vi nærmer oss kommunevalget i 2019.

Poenget er ikke om du er enig med høyre- eller venstresiden i trondheimspolitikken. Det handler mer om hvilke alternativer vi som velgere har å ta stilling til når vi om halvannet år skal stemme ved kommunevalget. Tydeligere alternativer for fremtidens Trondheim, skaper større engasjement og deltakelse i politikken.

Vi trenger politikere som gir oss mulighet til å velge, som skaper debatt rundt lunsjbordene og som tenker store tanker og trekker lange linjer for folk de er satt til å tjene. Det må både flertallet og mindretallet være med på å skape.

LES FLERE AV HARRY TILLERS KOMMENTARER HER

Hør Adresseavisens kommentatorer oppsummere nyhetsbildet i vår podkast «OmAdressert».


På forsiden nå