Siden Marvin Wiseth trakk seg som ordfører i 1998, har Høyre hatt ytterligere en ordfører og tre forskjellige gruppeledere. Rita Ottervik har sittet sammenhengende siden 2003. Holder resepten for å vinne valget i 2019? Og stiller hun for fire nye år?

I valgkampen som bragte Rita til ordførerstolen lovte Arbeiderpartiet blant annet større politisk innflytelse til fagbevegelsen og stopp i konkurranseutsetting av kommunale tjenester. Høyres Ingrid Skjøtskift har sagt det slik i en lett omskriving av Deng Xiaoping: «For Ap er ikke det viktigste at katten fanger mus, men at den er kommunal».

LES KOMMENTAREN: SV velger nødutgangen

Men det var ikke Ap som vant valget i 2003. De fikk 30,6 prosent av stemmene, hvilket var en beskjeden fremgang. Det var SV som gjorde et brakvalg. De doblet oppslutningen til 17,7 prosent, og gjorde det derved mulig med et ordførerskifte.

LES KOMMENTAREN: Nå virker Aps problemer bunnløse

Men det må sies, at under Rita har Aps oppslutning økt til rundt 40 prosent, samme nivå som Marvin leverte for Høyre i sine glansdager. Og hvem skulle trodd det? Høyre-mann i Ap-bastionen Trondheim, helt ulik sine forgjengere i form, men kanskje fastere i klypa. Og uredd når det var spørsmål om for eksempel å avvise press fra utbyggere, hvis han mente de lanserte prosjekter som for sterkt presset de tilgjengelige areal.

Les også: SV er på vei ut av sjupartisamarbeidet i Trondheim.

Rita har med godt politisk håndverk, og ved å fordele kommunalrådstillinger til mellompartiene klart å utvide koalisjonen. Men hvor lenge vil mellompartiene Venstre og KrF og deres velgere være fornøyd med dette? Riktignok har SV nylig takket for seg, og det er foreløpig ikke gitt hva det vil avstedkomme. Klarer hun å holde resten av samarbeidspartiene samlet?

Her har Arbeiderpartiet kanskje sin største utfordring. Det er tilsynelatende stadig økende strekk i det rødgrønne samarbeidet. Det vises i bystyret, men de kraftigste dragkampene skjer nok internt mellom samarbeidspartiene. Og Arbeiderpartiet vet å bruke makten. Det kan være en tung bør. Trår man over den hårfine grensen der maktarroganse preger samarbeidet, blir det fort et gnagende problem.

Men også Høyre og Fremskrittspartiet sliter med sitt, først og fremst å få kommunisert robuste alternativ til dagens politikk. Og som naturlig kan være, står de ofte hver for seg.

Det har vært vanskelig for opposisjonen i Trondheim å reise saker som skaper et bredt politisk engasjement. Spørsmålet om utbygging av Nidarøhallen-saken står kanskje i en særklasse. Kostnadene med innføring av de nye Metro-bussene og Miljøpakken er nok i ferd med å bli en slik sak, og kanskje Campus-utbyggingen.

Men holder fortsatt resepten som har gitt Rita til sammen 14 år sammenhengende i ordførerstolen?

Og hvis hun mener at fire perioder som ordfører får holde, hvem står i så fall klar til å overta som Arbeiderpartiets nye ordførerkandidat? Dersom et ordførerskifte kommer, og det fortsatt er grunnlag for at Arbeiderpartiet får ordføreren, vil det alltid være taktisk riktig å la etterfølgeren overta ordførerkjedet før valget, for å kunne gå inn i valgkampen med den styrke dette innebærer. Men det er ikke gitt. Frank Jenssen fikk aldri den sjansen da han toppet Høyres liste i 2003 og partiets plan var at han skulle overta etter ordfører Anne Kathrine Slungård.

Spørsmålet om Rita har lyst på ytterligere fire år, får vi svar på når partiets nominasjonsprosess kommer i gang. Det er ikke så lenge til, med tanke på at det bare er vel halvannet år til kommunevalget.

Adresseavisens kommentator Harry Tiller mener politikerne i bystyret må skjerpe seg før valget neste år. «Det trengs nye ideer, løsninger og diskusjoner om veien videre i en by i stor vekst og kraftig forandring», skriver han og legger til: «Vi trenger politikere som gir oss mulighet til å velge, som skaper debatt rundt lunsjbordene og som tenker store tanker og lange linjer».

For bystyrepolitikerne preges hverdagen først og fremst av mange små saker, som krever mye både av deres tid og oppmerksomhet. Nå er programarbeidet, som partiene skal gå til valg på i 2019, kommet i gang. Og Harry Tiller har utvilsomt rett i at det da bør komme visjoner for Trondheim som skaper en bredere debatt. Etter nominasjonsprosessene får vi også se hvem partiene velger for å målbære visjonene. Det vil nok også få stor betydning, både for valgresultatet og kabalene som skal legges etterpå.

TERJE ROLL DANIELSEN