Sist onsdag var det stor stas på St. Olavs hospital. Helsedirektøren med fint følge fra Oslo var kommet til byen for å tildele den gjeve Karl Evangs folkehelsepris til Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag. I Nord-Trøndelag?
Ikke vet jeg hva de etter hvert skal kalle seg der oppe i nordfylket, nå når Nord-Trøndelag er historie. Det finner de sikkert ut av. For denne verdens største befolkningsbaserte helseundersøkelse, den vi kjenner som forkortelsen HUNT, eksisterer i beste velgående med base i Levanger. Og nå altså hyllet med Karl Evangs folkehelsepris, som har hatt sine årlige tildelinger siden 1981, det året Karl Evang døde.
Men Karl Evang? Hvem var nå det? – hører jeg mine yngre kolleger spørre. En plagsom påminnelse om at årene går. Nå er det ingen selvfølge at denne tidligere helsedirektørens navn vekker de samme assosiasjoner som det gjorde da hans regime formet den norske helsetjenesten. I min generasjon snakker vi fortsatt med litt andakt om «Karl Evang-epoken», tidsrommet mellom 1938 og 1972, da han som helsedirektør satte så tydelig preg på oppbyggingen av etterkrigstidens helsetjeneste, og – vil noen si – også som sentral medspiller i formingen av den norske velferdsstaten.
Men selvsagt var Karl Evang kontroversiell i sin tid. Som ung raddis-lege var han opptatt av tidens sosiale spørsmål, inspirert både av arbeiderbevegelsen og av psykoanalysen. Han ville frigjøre seksuallivet fra kapitalismens stengsler, og som mange av vår tids medisinstudenter drev han frivillig arbeid med seksualopplysning og prevensjonsveiledning.
Les også: Nå starter den store innsamlingen av bæsj fra mennesker og husdyr
Jeg minnes min far, som kunne fortelle at Karl Evangs «Populært tidsskrift for seksuell opplysning» sirkulerte som skummel porr under pultene på hans gamle Bispehaugen skole.
Så kom krigen, og den norske regjeringen med deler av embetsverket, også Karl Evang, fikk sin base i London. Her fikk han nærkontakt med heksegryta av diskusjoner om hva som skulle skje med landene våre når Hitler til sist var nedkjempet – for det trodde de på allerede etter slaget om Stalingrad. Han var sikkert godt informert om visjonene til den sagnomsuste Beveridge-kommisjonen, som i 1942 presenterte prinsipper for et mer rettferdig samfunn, blant annet med gratis helsetjeneste og gratis utdanning for alle.
Tilbake i Norge etter krigen ble Evang pådriver for den såkalte Folketrygdmeldingen av 1948 – den som la grunnen for gradvis oppbyggingen av trygdeordningene og den norske velferdsstaten. Med rasjonell kunnskap og en heldekkende helsetjeneste skulle folkehelsa bli bedre. Derfor også en folkehelsepris i hans navn.
Opptatt av debatt? Les også: Vi har betalt bompenger i seks år, men får ingen vei
Iblant gis prisen også til institusjoner. Jeg skal ikke legge skjul på at jeg er medlem av den komiteen som fikk denne gode ideen om at det var på tide å hylle Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag, som samlet lag. I snart 40 år har de der oppe i nordfylket skaffet oss kunnskap om hvordan det står til med den norske folkehelsa. Om blodtrykk og diabetes og KOLS og overvekt og mat- og drikkevaner og … ja, nå er det snart ikke noen del av nordtrøndernes folkehelse som ikke er målt og tellet, siden de beskjedent startet i 1984-86.
Senere har nordtrønderne flittig møtt opp til nye helseundersøkelser hvert tiende år. Nå viser det seg at disse helseopplysningene blir stadig mer verdifulle etter hvert som de avslører «fasiten»: Hva var det ved helsa deres for 40 år siden som betød mest for helse og sykdom gjennom livet deres senere? Hvordan har det seg, for eksempel, at vekta blant nordtrønderne – og blant nordmenn ellers også – går opp, mens blodtrykket går ned? Og hvorfor er hjerteinfarkt blitt så mye mindre vanlig? Stadig nye spørsmål som inspirerer til jakt på ny kunnskap.
Mer debatt: Jeg har nylig giftet meg. Mot min vilje. I en alder over 60 år er jeg blitt tvangsgiftet
Nå nøler vi ikke med å si at HUNT er nordtrøndernes gave til verden, ikke bare til Norge. Data fra disse helseundersøkelsene lokker nå forskere fra hele verden til å melde seg på med nye forskningsprosjekt.
Blir det bedre folkehelse av det? Jeg nøler ikke med å si ja. Ikke sånn straks, kanskje. Men uten denne slags kunnskap kan vi ikke vite hvilke tiltak som kan hjelpe oss best med forebygging og behandling av sykdommer og helseproblemer vi alle kan komme til å bli rammet av.
Jeg er ganske sikker på at Karl Evang ville heiet på nordtrønderne!
Hør våre kommentatorer og gjest Mads Bones snakke om Trondheim som kulturby, humorens kår, klimapolitikk, Giske-saken og søndagsåpne butikker
Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter