«Monsterhallen» på Nidarø blir nokså beskjeden. Utbyggingen ved jernbanestasjonen blir dobbelt så stor og mye mer synlig.
Utbyggingen på Nidarø møtte voldsom motbør og blir fortsatt heftig diskutert. Men prosjektet ble i realiteten avgjort i god tid før det folkelige engasjementet oppsto. Slik er det ofte i Trondheim. Motstanden mot store byggeprosjekter kommer så sent i prosessen at løpet kan være kjørt. Til og med politikerne kan få ubehagelige overraskelser. De kan si ja til prosjekter som har et omfang de ikke helt forstår.
Vil de også si ja til en kraftig utbygging ved jernbanestasjonen som de kan komme til å angre på?
Gjensidige-bygningen på TMV-odden er et klassisk eksempel. Da den sto ferdig, sa Rita Ottervik (Ap) til Adresseavisen at hun gremtes hver gang hun så den. Kommunen ble den gangen, tidlig på 2000-tallet, styrt av Høyre, men hun var kommunalråd og var med på å godkjenne prosjektet. Etterpå angret hun bittert.
Nå er spørsmålet om Trondheim kommer til å angre bittert på bygningene som snart vil reise seg ved jernbanestasjonen. Utbyggerne, Trondheim bussterminal, Bane Nor og Trondheim kommune, vil sette spaden i jorda så snart som mulig. Kanskje noen må konstruere begrepet «monstermur» for at folk skal bli interessert.
«Berlinmur» er i hvert fall ikke et sterkt nok begrep. Tidligere ordfører Marvin Wiseth sa for et år siden at det over 40 meter høye Powerhouse, som nå reiser seg på Brattørkaia, blir som en berlinmur mot fjorden. Utsagnet skapte bare en mild bris, sammenliknet med stormen på Nidarø.
Powerhouse blir stort og dominerende. Trondheim stasjonssenter blir mye større. Det kan bli 80-90 000 kvadratmeter stort, det vil ligge mellom Kanalen og Brattøra og vil påvirke Midtbyen i mye større grad.
Stasjonssenteret blir like stort som NTNUs nye universitetsområde. Campus blir kalt det største byutviklingsprosjektet i Trondheim i nyere tid, og vil ifølge regjeringens rammer få drøyt 90 000 kvadratmeter med nye bygninger. «Monsterhallen» på Øya blir i antall kvadratmeter bare halvparten så stor som universitetsområdet og stasjonssenteret.
LES OGSÅ KOMMENTAREN: Brattøra har lenge vært stengt bak en berlinmur
Bygningene som vil reise seg fra Sjøgangen og østover mot politihuset, vil fullstendig forandre utsikten fra Fjordgata og Jernbanebrua. De vil bli godt synlige fra Møllenberg og Singsaker. Alle som i dag ser Rockheim og Petter Stordalens kongresshotell fra stuevinduet, vil i tillegg få et konglomerat av andre bygninger å hvile blikket på.
Utsikten fra Singsaker er nok ikke det som skal veie aller tyngst når byen skal vokse, men folk som tidligere har vært opptatt av siktlinjer fra Festningen, har så langt vært overraskende tause. Anne B. Ragde har riktignok rast mot stasjonssenteret, men det er ikke så rart. Hun bor i Fjordgata og får det rett i fleisen.
Hvis noen i siste liten skulle fatte interesse for planene, bør de merke seg at prosjektet er ute på høring. Høringsfristen er i morgen lørdag, så de som vil reagere, får det travelt.
Det er liten grunn til å protestere mot at det bygges. Trondheim vokser, og byen må fortettes. Ledige tomter i sentrum må tas i bruk, og det er innlysende at det store området fra Sjøgangen til politihuset ikke kan ligge uberørt.
Det ligger rett ved buss, båt og jernbane. Beliggenheten er perfekt for boliger, handel og kontorer. På Trondheim stasjonssenter vil folk kunne bo, arbeide og handle uten å bevege seg mer enn noen få meter. Prosjektet kan bli et forbilde på en byutvikling der vi reduserer behovet for transport.
Spørsmålet er om utbyggingen faktisk blir slik. Å bygge boliger er dyrt. Vil prosjektet inneholde mange nok boliger til at bydelen får den vitaliseringen den trenger? Vil vi få en mur, eller blir bygningsmassen tilstrekkelig oppdelt, slik at det vil føles naturlig å gå gjennom den fra Kanalen til Brattørkaia? Og ikke minst: Hvordan skal trafikken organiseres langs Kanalen? Det spørsmålet er et eget tema og får stor betydning for hvordan stasjonssenteret blir.
Politikerne har hittil nøyd seg med å redusere den maksimale byggehøyden fra åtte til sju etasjer. Men det er ikke høyden som avgjør om stasjonssenteret blir vellykket, det er den totale utformingen – og ikke minst hvordan området vil fungere når det blir tatt i bruk.