Det er ofte i møte med mennesker du kan lære noe nytt.

Ved å stille åpne spørsmål kan du få korte innblikk i levde liv, erfaringer og kunnskap Og dersom du er åpen og lytter godt, er det også svært sannsynlig at du også lærer noe om deg selv underveis.

Akkurat dette har jeg mye erfaring med, da jeg har gått rundt og stilt store og små spørsmål i hele mitt liv. Noen kaller meg nysgjerrig og andre kan kalle meg interessert, men jeg har også møtt noen som synes at jeg kan være irriterende. Så det gjelder å skru på de sosiale antennene også.

For meg handler det om å ha en genuin interesse for å forstå mer om deg, om hvilke valg du har tatt, hvorfor og hvordan du har kommet deg dit du er akkurat nå. Ikke fordi jeg skal bruke det til noe, men fordi jeg tar det med meg videre og bygger opp min egen forståelse av verden.

Les også denne kommentaren av Marianne Danielsen: Et lykkelig møte

Alle disse spørsmålene har skaffet meg en hel del nye venner, spennende bekjentskaper, tatt meg til nye land, gitt meg muligheten til å dra helt ned til Sydpolen og gitt meg opplevelser for livet. Men mest av alt så gir det nye perspektiver som er verdt å tenke over.

Jeg tror det er viktig å søke etter diskusjonspartnere som ikke nødvendigvis har det samme utgangspunktet eller adferden som meg selv. Jo mer forskjellig vi er, jo større læring kan det være i møtene. Også er det jo slik at jeg får veldig mye energi av å bryte meninger og gjennom dialog med mennesker.

I 2016 så bestemte jeg meg for å «profesjonalisere» disse møtene ved å sette dem i system. For det er jo slik at det som gir deg energi, skal du gjøre mer av. Da bestemte jeg meg for å lage en intervjuserie i podcastform (et digitalt program tilgjengelig for nedlasting og strømming), som jeg kunne bruke som på-skudd for å bli kjent med fine folk. Og kalte nettopp podkasten for Fine folk. Siden da har jeg dykket inn i hodet på over 60 mennesker – kjente og ukjente – som jeg opplever har en historie å formidle. Jeg pleier alltid å advare de jeg intervjuer på forhånd om at jeg kan stille spørsmål de kanskje ikke vil svare på. Siden jeg ikke har noen journa-listutdannelse gjør jeg heller ingen forberedelse – fordi noe av det beste jeg vet er å bli så oppslukt av samtalen at jeg glemmer tid og sted – da kan jeg ikke ha noe manus som ødelegger flyten i samtalen.

Opptatt av debatt? Les også: Å betale bomavgift er ikke billig, men så får du en flott motorvei å kjøre på

I møte med alle disse fine folkene har jeg kjent på deres sorg, glede, skuffelse og stolthet. Samtidig som jeg selv også har følt meg forvirret, til tider kunnskapsløs, men også imponert og engasjert.

Det siste møtet jeg hadde gjorde sterkt inntrykk på meg, og jeg var uforberedt på det. Jeg har lyst til å fortelle om hvorfor, slik at du forstår litt mer av det jeg mener med verdien av disse menneskemøtene.

Jeg møtte gateprest Siv Limstrand over to mikrofoner og to kopper kaffe i «studioet» mitt. Som bakteppe så kan jeg fortelle at jeg ikke er troende, konfirmerte meg borgerlig og har ett barn som er døpt i kirken (på grunn av ytre forventning) og ett som har hatt navnefest (på grunn av indre forventning). Siv og jeg står altså et stykke fra hverandre når det gjelder åndelighet, og jeg var veldig spent på hvordan denne samtalen ville gå.

Mer debatt: Jeg har sett mange scener der foreldre tar imot sine barn på flyplassen. Det åpner hjertet

Bare noen minutter ut i samtalen forsto jeg at vi, gatepresten Siv og agnostikeren Marianne, hadde mye mer til felles enn hva jeg hadde trodd. Vi møttes i et felles verdisett om troen på mennesket. I tillegg så hørte jeg meg selv innrømme at jeg fant rom for høyere og større tanker når jeg, av ulike nødvendige grunner, oppsøker kirkerommet. Jeg ble fascinert av hennes forståelse for mitt syn, samtidig som jeg hørte meg selv stotre frem spørsmål som om jeg var full av ærefrykt og redd for å fornærme den kunnskapsrike presten.

Jeg tror faktisk Siv forandret meg litt på denne lille timen vi satt og snakket sammen. Jeg er fremdeles agnostiker, men jeg har nok mer respekt og forståelse for kirken. Men mest av alt har jeg respekt for den holdningsskapende jobben som Siv, og flere med henne gjør og har gjort, for å åpne kirken for flere grupper.

Nok en gang lærte jeg noe nytt, fikk mer innsikt i meg selv og det kan du også gjøre, om du også snakker med og lytter til fine folk.

Hør våre kommentatorer og gjest Merethe Baustad Ranum snakke om monster, metoo, sex og politikk

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter