Fylkeskommunens ønske om å holde Kina ute av Trøndelag blir antakelig symbolpolitikk. Likevel kan det koste skattebetalerne millioner.
I fjor gikk fylkesrådet i Nord-Trøndelag på en smell da de utelukket det kinesiske selskapet SRBG fra en anbudskonkurranse om Beitstadsundbrua. Det var uklart om avslaget hadde noen annen begrunnelse enn at selskapet var kinesisk. Etter noen runder i manesjen, førte trusler om søksmål til at den nydannede Trøndelag fylkeskommune omgjorde vedtaket.
Man skulle tro episoden ville virke avskrekkende, men den gang ei. I stedet har proteksjonismen bitt seg fast i fylkesrådet.
Ubegripelig at fylkespolitikerne ikke har lært
15. februar foreslo SV at Trøndelag bare skal forholde seg til anbud fra land vi har handelsavtaler med, det vil si land som er en del av EØS-avtalen og WTO. Selv om flertallet ikke gikk inn for SVs forslag, ble en setning som åpnet for at alle land skulle få delta i anbudskonkurranser, fjernet fra rådmannens utkast. Dermed gir fylket seg frihet til å forkaste anbud fra firmaer som stammer fra «feil» land. Sagt på en annen måte: Det handler om å holde kinesiske firmaer ute av Trøndelag.
Fylkesordfører Tore O. Sandvik sier til Trønder-Avisa at vedtaket handler om handelspolitikk og sikkerhetspolitikk. Sandvik har et poeng når han sier at det er handels- og sikkerhetspolitiske utfordringer knyttet til Kinas rolle i verdensmarkedet. Det kinesiske markedet for offentlige anskaffelser lever i dag ikke opp til WTOs standarder. Konsekvensen er at Norge ikke vil levere til offentlig sektor i Kina, selv om Kina gjerne vil ta markedsandeler her hos oss.
Statssekretær Magnus Thue i Nærings- og fiskeridepartementet sier at regjeringen ikke har noen planer om å styre fylkeskommunens innkjøpspraksis. Likevel er det duket for konflikt. Senest i slutten av desember meldte daværende næringsminister Monica Mæland om framskritt i forhandlingene med Kina om en frihandelsavtale. Kommer den i land, kan ingen stoppe kineserne.
LES KOMMENTAREN: Hvorfor stoler ingen på disse politikerne?
Samtidig kan vedtaket fort havne i klinsj med andre deler fylkets strategi. Der heter det at «Det er et mål å gjennomføre optimale anskaffelser med hensyn til kvalitet, kostnader og egnethet». Med mindre «egnethet» inkluderer «kommer fra riktig land», er det neppe «optimalt» å utelukke firmaer basert på hvor de har hovedkontor.
Om vedtaket blir mer enn symbolpolitikk, avhenger av hvor interessert kineserne er i å etablere seg i Trøndelag. Som SRBGs daværende advokat Robert Myhre påpekte da selskapet truet fylkeskommunen med søksmål i fjor, kan kinesiske selskaper opprette norske aksjeselskap og la dem komme med tilbud til fylket. Da kan de delta i alle anbudskonkurranser de måtte ønske, mens de egentlige eierne skåler i Bordeaux-vin i en skyskraperlounge i Shanghai.
Teoretisk kan vedtaket føre til at Trøndelag blir såpass lite attraktivt for kinesiske entreprenører at de velger å holde seg i andre deler av landet. Da slipper fylket ubehagelige henvendelser fra advokater, men det er langt fra åpenbart at det er noe å klappe i hendene over. Det kan nemlig bli dyrt.
Senterpartiet kan danse med hvem som helst
Prisen for å utelukke SRBG i høst ville ha vært at et østerriksk selskap gjorde jobben. Merkostnaden hadde i så fall blitt på 40 millioner. Det vet vi fordi SRBG faktisk leverte et anbud. Hvis kinesiske selskaper skyr det trønderske markedet, vil prisen for slike tapte muligheter bli usynlig. Det gjør det umulig å tallfeste hva fylket taper, men småpenger blir det neppe.
Fylkesrådet bør holde utenrikspolitikk utenfor anskaffelsesarbeidet. I stedet burde miljøkrav, lovlydighet, arbeidsforhold og avtaler med lokale entreprenører stå i sentrum. Det gir nok av muligheter til å utelukke useriøse aktører. Krav om bruk av lærlinger og samarbeid med det lokale næringslivet kan brukes til å sikre at trøndersk næringsliv får sin del av kaka.
Om trøndere får dyrere og dårligere tilbud, bare fordi fylkesutvalget vil holde land som Kina ute av Trøndelag, kan det ende med at skatteyterne må betale prisen for at fylket får en symbolsk seier. Det er ikke verdt det.
Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter