Har Venstres Erling Moe gått helt av skaftet når han tror det er mulig å bli ordfører i Trondheim?

Merkeligere ting har skjedd i politikken.

Kommunalråd Erling Moe er en modig mann. I Adresseavisen fredag lanserte han seg selv som ordførerkandidat i et sentrumsstyrt Trondheim. Han er lei av 16 år med Ap og Rita Ottervik og satser på et politisk skifte når trondhjemmerne skal sette sammen et nytt bystyre etter valget i 2019. Spørsmålet er imidlertid om en slik «krigserklæring» også er et brudd med Ap. Det blir uansett vanskelig å styre sammen frem mot valget når hanskene er tatt av i rådhuset allerede.

Siden valget i 2003 har Trondheim hatt Rita Ottervik som ordfører. Alle forsøk fra Høyre til å utfordre henne har falt i grus. Høyres Frank Jenssen prøvde med annonsekampanjen «Dagens Frank», uten å lykkes med å kaste Ottervik ut av ordførerkontoret. Så kom Yngve Brox på banen, men Ottervik gikk fra valgseier til valgseier. Ved siste valg, i 2015, fikk Ap 41,5 prosent av stemmene i trønderhovedstaden. Høyre fikk 20 prosent.

Ap har helt siden 2003 utvidet samarbeidet. Etter valget i 2015 kom også Venstre inn i varmen. Nå styrer «alle» Trondheim, bortsett fra Høyre og Frp som lever i opposisjonens skyggedal.

De siste årene har det nærmest vært en lov at Trondheim skal styres av Ap. Men nå er mye i endring. Ap har vært i trøbbel helt siden stortingsvalget. Metoo, Trond Giske, Kystad-saken, Rune Olsø og Geir Waage har preget debatten. Derfor må Venstres utspill tolkes som et forsøk på å skape ny dynamikk og nye allianser i rådhuset. For første gang på mange år er det mulig å tenke seg at Ap mister flertallet i Trondheim.

Det er kanskje ikke enkelt å se for seg at ordførerrollen skal gå til lille Venstre. Og at Høyre skal gi fra seg det fremste politiske vervet i bytte mot et flertall på borgerlig side.

I alle år siden 1945, bortsett perioden 2001- 2002, har Trondheim hatt en ordfører enten fra Ap eller fra Høyre. Mens Høyres Anne Kathrine Slungård hadde fødselspermisjon var ordførerklubba i hendene på Liv Sandven fra KrF. Når Erling Moe lanserer seg selv som ordfører i en sentrumsstyrt kommune, har han ikke akkurat historien med seg.

Men trondheimspolitikken er ikke lenger forutsigbar. Ved neste valg har Rita Ottervik vært ordfører i 16 år. Ingen har hatt den jobben så lenge som hun. Mye tyder på at Ap ikke har på plass en erstatter, og at Ottervik går på som Aps ordførerkandidat for fire nye år. Det er vanskelig å slå en sittende ordfører i et valg. Men det politiske spillet i rådhuset for tiden kan endre det.

LES KOMMENTAREN: Senterpartiet kan danse med hvem som helst

Selvsagt vil Høyre forsøke å kapre ordføreren dersom det blir grunnlag for et annet flertall i 2019, men de trenger hjelp fra Frp og sentrumspartiene for å gjøre det. Det er foreløpig vanskelig å se hvem i Høyre som kan oppnå samme popularitet som Marvin Wiseth hadde på 90-tallet. Skal man vinne valg i Trondheim, bør man stille med en ordførerkandidat som på egen hånd kan sanke stemmer og flytte velgere.

Selv om man ikke har en slik «Marvin» på luringa i Høyre, kan et nytt samarbeid mellom sentrum og de borgerlige partiene lykkes likevel. Dersom ønsket om et skifte er stort nok i Høyre, er det ikke lenger en umulig tanke at et annet parti får ordføreren. Aps problemer, den interne slitasjen i sjupartisamarbeidet, SVs brudd med flertallet og lovnaden fra Venstre om å bli tøffere i klypa overfor Ap, skaper et nytt rom i trondheimspolitikken der alt kan skje. Vi som har klaget på at bypolitikken har vært kjedelig de siste årene, kan nok slutte med det.

Det er lenge til september 2019 og valget. Ap har reist seg fra gjørma før og kan gjøre det igjen. Ottervik og Ap har en egen evne til å banke på dører, dele ut roser og vise til at de har levert politiske resultater de siste periodene. Dersom Ap-velgerne svikter, kan de like gjerne havne hos SV som nå skal blankpusse sin profil til venstre for makta. Det kan bety at de kommer styrket ut og sikrer et rødgrønt flertall som i 2003.

Erling Moe, Venstre og de borgerliges vei til makta er fortsatt lang. Én ting er å skape et nytt politisk flertall, noe helt annet er å bli enige om hvem som skal sitte med ordførerklubba dersom det skjer. Og hver dag frem til september 2019 skal Venstre og Ap samarbeide i rådhuset om de politiske sakene i denne perioden, til tross for at Venstre allerede har varslet at de ønsker et skifte. Det kan hende det blir politisk drama før valgnatta også.

LES FLERE AV HARRY TILLERS KOMMENTARER HER

HØR ADRESSEAVISENS KOMMENTATORER DISKUTERE I PODKASTEN «OMADRESSERT»