Har du vært i den digitale verdens skjærsild? Kjent på maktesløsheten når passordet ikke matcher. Du taster og taster og får bare feilmeldinger.
Eller som jeg: Sto ved minibanken et sted i Asia og slo inn feil kode. Kanskje forbyttet jeg kodene mellom visa og mastercard? Jeg hadde brukt ett forsøk og lurte på om det var en tastefeil eller forbyttet passord? Ett mislykket forsøk til og jeg hadde kniven på strupen. Feil kode en tredje gang og kortet ble stengt. Dagen før hadde minibankens grådige kjeft slukt et annet betalingskort.
LES OGSÅ: De er farliger enn atomboben
Jeg forstår de som blir sinte, jeg føler med dem som blir oppgitt og jeg kjenner igjen følelsen av frustrasjon og maktesløshet. Det er skambelagt å innrømme passordtrøbbel, for vi har lært at det aldri er pc-en eller telefonen sin skyld. Brukerfeil, sier IT-folkene og ser nedlatende på deg. Brukerfeil er bare et annet ord for at du har dummet deg ut.
LES OGSÅ: Gjør talestyrte dingser oss til drittsekker?
Noen har klisterhjerne og husker alt. Det er de samme som ikke hadde behov for å skrive ned telefonnummer i gamle dager. De gikk rundt med halve telefonkatalogen limt til hjernebarken.
Folk flest har ikke klisterhjerne. Nå er det ikke telefonnummer, men passord du skal huske. Gjennomsnittet av oss har 25–30 passord å holde styr på. Ikke nok med det. Noen av dem skal helst byttes hver tredje måned. Er det rart det stokker seg iblant.
Sa jeg passordhelvete? Nei, det er passordkaoshelvete.
Ikke får du lov til å bruke bestemor eller barnas navn, for det er for lett å knekke. Passordene var til å leve med helt til en eller annen gluping fant på at passordet skal inneholde minst åtte tegn, deriblant en stor bokstav og ett tall. De skal være kompliserte, de skal være unike og nesten umulige å holde styr på. På toppen av alt skal de helst byttes 3–4 ganger i året.
Kan kunstig intelligens redde oss fra falske nyheter?
Moderne nettbruk kan være litt av en prøvelse. Vi må logge oss inn over alt. Mobil, laptop, epost, visa, mastercard, eurocard, AtB, Billettservice, Netflix, SAS, Altinn, Norwegian, Bokklubben, Skype, Ticketmaster, nettbutikker, Itunes, Twitter, Facebook, sykkellås, NSB, snapchat, instagram og et dusin nettsteder. Antallet passord eser ut som en gjærdeig. Ja, til og med roboten som klipper plena mi har sine seks siffer som må huskes når den skal restartes, ellers hyler den så naboene løper til for å glo på meg, dusten!
Et sted må passordene noteres. Ikke ha dem på PC-en har jeg lært. Legger du alle eggene i en kurv er du ille ute ved datainnbrudd. Det verste som kan skje er at noen stjeler identiteten din. Erfaringsvis tar det et par år å få i orden på livet igjen. Jeg kjenner trusselen så sterkt at jeg motvillig tegnet forsikring ved identitetstap.
Et alternativ er gule post-it festet ved PC-en. Ikke gjør det!
Kan jeg få en digitaliseringsminister til jul?
Jeg kjenner en som skriver ned passordene sine på papir. Av hensyn til min kone skal jeg ikke si hvem. Er hun godtroende og naiv? Tja, jeg mente det helt til jeg kom over en fagdirektør for datasikkerhet som faktisk mener det helt i orden å skrive ned passordene. På papir. Med penn! Men ikke gå rundt med den notatblokka i lomma!
På twitter finner du hashtagen #passordhelvete der folk kan øse ut sin frustrasjon. Randi lurer på hvor mye denne passordopplevelsen har kostet av tid, krefter og psykisk helse. Tove sier hun blir sprø av dette passordhelvete, og hør på Thomas: «Noen ganger bruker jeg mer tid på å logge på steder, finne eller resette passord og kaste forbannelser, enn å få ting gjort.»
Noen som kjenner seg igjen?
Kanskje er det en trøst at dataguruen som fant opp reglene for hvordan et sterkt passord skal være skrudd sammen med store og små bokstaver, tall og alskens krøll, Bill Burr heter han, angrer. Til The Wall Street Journal sier han: Mye av det jeg gjorde, angrer jeg i dag.
Det gjør jeg også, Bill! Du påførte mange av oss mye frustrasjon. Unødig frustrasjon.
Jeg skal gi deg sterkt passord jeg: siwz4vibfvoxyxDinDust! Husk det!