Henlagt etter bevisets stilling, heter det. Men hva betyr det? Er den som har vært siktet renvasket, eller er vedkommende likevel litt skyldig? Ingen av delene, er mitt svar.

I 2015 spurte John Christian Elden på Twitter om det ikke var på tide å endre henleggelseskod-ene, slik at ingen trodde de kunne gradere uskyld. Politiet burde heller skrive: «henlagt, altså uskyldig», mente han.

For vi vet det jo så godt: En-hver er uskyldig inntil domstolene har funnet at vedkommende utvilsomt er skyldig.

Men når straffesaken aldri kommer til domstolene, får vi ikke det endelige svaret. Og da begynner vi å lure. Hva mente egentlig politiet? ER vedkommende virkelig helt uskyldig, sånn på en skala fra 1 til 10?

Les også: Derfor henla Økokrim Kystad-saken

La oss først se på hva som skal til for at noen skal kunne domfelles for en straffbar handling.

For det første må det vedkommende har gjort være straffbart i henhold til en lovbestemmelse.

For det andre må det ikke foreligge noen omstendigheter som gjør handlingen straffri, for eksempel at gjerningsmannen handlet i nødrett eller nødverge.

For det tredje må gjernings-mannen ha utøvd nødvendig grad av skyld, som hovedregel at han eller hun har foretatt handlingen med vilje. For det fjerde må vedkommende være fylt 15 år og strafferettslig tilregnelig på gjerningstidspunktet.

Les også: Oslo kommune klager på henleggelsen av Monolitten-hærverk

Alle disse fire straffbarhetsvilkårene må være oppfylt samtidig. Domstolen må derfor ta stilling til både faktiske og retts-lige spørsmål, og er det tvil om noen av de faktiske sidene ved et eller flere av straffbarhetsvilkår-ene, må vedkommende frifinnes. In dubio pro reo – tvilen skal komme tiltalte til gode.

Det er påtalemyndigheten som har bevisbyrden og når politiet etterforsker saken har de plikt til å belyse alle relevante sider, både de som er til gunst og de som er til ugunst for den siktede. Dersom påtalemyndigheten i løpet av etterforsk-ningen finner ut at de ikke kan bevise ut over enhver rimelig, fornuftig tvil at den siktede er skyldig, skal de ikke utferdige en bot eller ta ut tiltale. Straffesak-en mot vedkommende vil i så fall bli henlagt.

Beslutningen om å henlegge saken er en formell beslutning. Straffeprosessloven regner opp tre ulike henleggelsesgrunner, men i praksis henlegges straffesaker også med andre begrunn-elser enn dem som uttrykkelig følger av lovverket.

Opptatt av debatt? Les også: Hva er det med ungdom som velger å stjele en rullestol?

Noen ganger henlegges saker for eksempel fordi gjernings-mannen er ukjent; at forholdet er foreldet eller at det ikke anses som ressursmessig rimelig å fortsette etterforskningen.

Andre ganger er bakgrunnen for henleggelsen at påtalemyndigheten mener at forholdet som er anmeldt ikke er straffbart i det hele tatt. Handlingen rammes med andre ord ikke av et straffebud. I slike tilfeller henlegges saken ofte med begrunnelsen «Ikke straffbart forhold».

Tilfellet kan også være at det forholdet som er anmeldt er straffbart, men at det er så lite hold i anmeldelsen mot en person at den henlegges med begrunnelsen «Intet straffbart forhold bevist».

Det er i praksis en ganske høy terskel for å benytte seg av denne begrunnelsen, men poli-tiet kan noen ganger ønske å slå fast at den som er anmeldt neppe kan ha gjort det vedkommende er beskyldt for. Vanskeligst å forholde seg til for mange er likevel den mest kjente begrunnelsen for henleggelse: Henlagt på grunn av bevisets stilling.

Mer debatt: Jeg sto og holdt rundt ei jente, da flere menn stilte seg rundt oss og begynte å filme oss

I disse sakene har påtalemyndigheten funnet at selv om det hefter mistanke mot den som er anmeldt, har de ikke sterke nok bevis til en straffereaksjon. I praksis kan det bety at påtalemyndigheten mener at det er sannsynlig at gjerningsmannen er skyldig. Men selv 90 prosents sannsynlighetsovervekt er ikke nok.

En henleggelse etter bevisets stilling er altså ikke en renvaskelse, slik tilfellet kunne vært om saken var blitt henlagt som «intet straffbart forhold bevist». Samtidig er vedkommende ikke «litt skyldig» fordi enhver er uskyldig inntil det motsatte er bevist. Det må vi slå oss til ro med.

Kanskje burde vi rett og slett bare si som i amerikanske rettsdrama: Case closed.

merethe.ranum@outlook.com

Hør våre kommentatorer og gjest Silje Engeness snakke om Kosmorama, Kystad-saken, kulde og kulturkonflikt

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter