Miljøpakken i Trondheim skal bruke 1,6 milliarder i 2018. Det skjer nesten uten at noen diskuterer hva pengene skal brukes til. Skal vi finne oss i det?
Miljøpakkens budsjett for 2018 er bare et lite hefte på 13 A4-sider, med litt tekst og noen tabeller. Ikke en eneste side i det lille heftet beskriver hvilke faglige vurderinger som ligger til grunn for de ulike tiltakene, hvorfor man velger å prioritere slik og sånn, eller hva gevinsten vil være for samfunnet. Budsjettet sier også lite om hvor stor administrasjon Miljøpakken holder seg med. Alt i alt er budsjettheftet lite egnet til å skaffe seg oversikt over begrunnelsene for at de enkelte tiltakene skal gjennomføres. Når man skal bruke 1,6 milliarder kroner av andres penger, er det kanskje lov å forlange litt mer?
LES KOMMENTAREN: Ta bussen tilbake til byen
Den politiske styringen og kontrollen rundt Miljøpakken er en skandale. Det finnes knapt nok andre deler av offentlig virksomhet som har så liten politisk kontroll som Miljøpakken. I virkeligheten er det kontaktutvalget, med en håndfull personer, som avgjør hvordan 1,6 milliarder kroner skal brukes.
Bystyret i Trondheim behandlet i forrige uke årsbudsjettet for Miljøpakken 2018, men alt var avgjort på forhånd. Byens øverste folkevalgte har egentlig ingen ting de skulle sagt når pengene fra staten og fra bomstasjonene skal brukes. Bystyret må hele tiden forholde seg til at vedtakene må være helt identiske med de vedtakene som fylkesutvalget fatter. Å foreslå endringer i et budsjett på 1,6 milliarder kroner er derfor så å si umulig. Bystyret er låst på hender og føtter i en av de aller viktigste politiske sakene i vår tid.
I budsjettet skal det blant annet brukes 10 millioner kroner på informasjonsarbeid og lønn til såkalt mobilitetsrådgivning. Det betyr at vi skal bruke bompenger på å ansette folk som skal fortelle oss at vi må ta buss til jobb. Klarer vi ikke å finne ut av det selv? Er det mulig å skape forståelse for at det skal stå en bomstasjon på Klett for å kreve inn penger til å finansiere slike stillinger i Miljøpakken? Jeg tror ikke det.
Avgiften i bomringen kan bli firedoblet
Høyres Niklaus Haugrønning ville ha noen kroner til å ordne en planfri overgang på Nordre avlastningsvei ved Tollbua fordi fotgjengerfeltet der skaper bilkø. Men slikt er ikke mulig for bystyret å få til under dagens system. I rådhuset sukkes det stadig over at byens politikere ikke har hånda på rattet, men ingen ser ut til å gjøre noe med det. Merkelige greier.
På toppen av Miljøpakke-pyramiden sitter kontaktutvalget. Det er her det meste avgjøres. Her møter ordføreren i Trondheim, fylkesordføreren i Trøndelag og en representant for ledelsen i Statens vegvesen og Jernbaneverket. Når sakene kommer til politisk behandling i bystyret og i fylkesutvalget, er de allerede avgjort. Det er Stortinget som har bestemt at det skal være slik.
Ola Borten Moe (Sp) forsøkte på bystyremøtet i forrige uke få til en debatt om den politiske styringen med 1,6 milliarder kroner, men høstet liten respons. Borten Moe var urolig for pengebruken, om det legges inn unødvendige driftsutgifter i Miljøpakken som ikke hører hjemme der, eller om det legges inn investeringer som burde vært finansiert over Trondheim eller Trøndelags egne budsjetter og ikke via pengene fra staten eller bompenger.
- Miljøpakken er blitt et offentlig kasino med pengebruk ut av kontroll
Det er merkelig at ikke flere er opptatt av det demokratiske underskuddet i et prosjekt som betyr så mye for Trondheims utvikling. Nå snakkes det om å utvide Miljøpakken i Trondheim slik at også flere kommuner kommer med. Det betyr enda større utfordringer rundt den politiske styringen av prosjektene og politikernes mulighet til å etterprøve vedtak.
Det er på høy tid at vi får en endring i måten dette arbeidet styres på. I virkeligheten er både bystyret i Trondheim og fylkestinget i Sør-Trøndelag sjakk matt når viktige beslutninger skal fattes rundt Miljøpakken. Alle premisser og føringer legges av en gjeng byråkrater, ordføreren i Trondheim, fylkesordføreren og representanter fra vegvesen og jernbaneverk. Slik skal ikke offentlige investeringer styres.