Jeg har ikke på noen måte lyst til å bidra til politikerforakt. Jeg har truffet mange politikere, fra justisministre og nedover. Alle har jeg oppfattet som engasjerte mennesker som ville utrette noe bra for samfunnet. Men av og til, noen ganger, begynner jeg å lure, for eksempel nå.

Det får nå så være at sentrale politikere betafser damer i fylla, lager kornsirkler i nordfylket og sitter på Stortinget og prøver å få i stand geometrisex med mindreårige. De kan sikkert være dugelige politikere likevel.

Men så er det denne byggesaken. Stortinget, som gir lover i bøtter og spann om hvordan vi andre skal oppføre oss om vi vil bygge noen kvadratmeter, har ikke vært i stand til å sette opp et byggebudsjett. Har de ikke sett Luksusfellen på TV? Og så har vi noen av våre lokale politikere, som bruker politikken som verktøy for å tjene penger, og som har maktet å gi begrepet «kokkelimonke» et ansikt. Jeg sliter også med å forstå at disse svære og superdyre superbussene (unnskyld; metrobussene) politikerne er i ferd med å skaffe oss, skal være så smarte, at dette skal gi oss et bedre kollektivtilbud.

LES OGSÅ: Helomvending fra AtB: Mulig å betale med t:kort også etter innføring av nytt rutesystem

De tar flere passasjerer enn dagens busser, men for min egen del får jeg en halv kilometer ekstra å gå for finne denne bussen. Blir det «bedre»? Og hvor blir det av dagens busser, skrotes de?

Jeg husker at jeg stusset, da det for mange år siden ble kjøpt inn nye trikker for svære summer rett før man nedla hele trikkegreia. Blir vi lurt igjen? Og det skal bygges et lite krypinn på Nidarø, og den ærverdige Høyskoleparken står i fare. Det vi også ser, er at byen bygges ned av utallige frastøtende boligblokker. Byggeprosjektene pakkes inn i sjarmerende navn som «Pærehagen» og «Farfars hage», uten at det finnes en pære i nabolaget og farfar er på pleiehjem. Fordelen er at disse legoklossbyggene aldri blir verneverdige, og kan rives med god samvittighet, øl og hornmusikk om 30 år.

Nå har, skriver Adressa, rådmannen godtatt 520 nye boliger på Nyhavna øvre. Denne gang er det Heimdal Eiendom som skal glede oss med et nytt steg i utviklingen av en stadig styggere by. De får til og med breie seg med egenreklame over to hele sider i avisa, fylt av blomstrende svada; jeg må bare gratulere selskapets markedsavdeling med godt utført PR-arbeid. Utbyggingen vil, sies det, gi oss «fem urbane bykvartal». Urbane? Jo da – dette er i byen.

Disse kvartalene vil være fra fire til åtte etasjer, og dette vil gi bebyggelsen «et variert uttrykk»! Ja, fire etasjers forskjell er jo litt av en variasjon. Og bebyggelsen vil «underordne seg landskapet». De skal med andre ord ikke sprenge bort Ladehammeren! Forstå det den som kan. Fordelen (eller er det ulempen?) med å komme opp i årene, er at man utvikler evnen til å se innholdet bak det ordgyteriet vi utsettes for, enten det kommer fra politikere eller gevinstfokuserte utbyggere med dollartegn i øynene.

I sum begynner dette nå å bli vanskelig, ikke minst fordi vi hver dag kommer nærmere et kommunevalg. Det våre lokale politikerne synes å være opptatt av, er hvem som skal «styre» byen etter neste valg. Jeg skjønner ikke det; de er jo enige om det aller meste?

Og når det gjelder byutvikling synes det å være Heimdal Eiendom og deres likesinnede som styrer denne byen, i tillegg til en flink busselger fra Van Hool. Om man vil gjenreise eller styrte det såkalte lokale rødgrønne fyrtårnet begynner nå å bli meg temmelig likegyldig. Heller ikke forstår jeg hva som er så rødgrønt med det vi har, når man ser hvordan byen utvikler seg.

Les også: Titusener av passasjerer må bytte buss hver dag fra 2019

Politikk ligner i hele tatt mer og mer på en maktkamp for kampens og posisjonenes egen skyld (og ikke å forglemme egen vinning), og ikke at man har ulike overordnede visjoner for hvordan byen eller i hele tatt dette samfunnet bør utvikle seg.

Ja ja, om ikke annet blir det vel snart vår i år også.

permitor@hotmail.com

Følg Adresseavisen på FacebookInstagram og Twitter.