Det finnes mange eksempler på regelrytteri som gjør livet surt for folk flest. Bak står ofte et selvgående byråkrati som realiserer egne kjepphester på fellesskapets regning.
Torsdag 1. mars var jeg i bystyret og vedtok neste års budsjett for Miljøpakken. Det var en selsom opplevelse. 1,6 milliarder ble bevilget nesten uten diskusjon, uten endringer og med utgangspunkt i et notat på vel 12 sider. Notatet er ikke egnet til å prioritere mellom tiltak, det finnes ingen kost-nytte vurderinger eller rangeringer, det sier ingenting om hvor mye som går til administrasjon eller blir brukt til ting som strengt tatt ikke har noe med infrastrukturutbygging å gjøre. Det bærer preg av å være det det er: en kort orientering fra dem som bestemmer til et organ (bystyret) som ikke har noe de skulle sagt.
LES OGSÅ: Vi bygger veier som aldri før, men skal ikke bruke dem
LES OGSÅ: Politikernes to tunger
På Klett bygges det som kjent nå ny E6. Vi har alle sett det store arbeidet som er gjort med å steinsette bekken, flytte bekkeløpet og åpne opp. Lenger opp skal det bygges ei stor bru slik at elgen kan krysse over E6. Det har vært vanskelig å finne tall på hva dette koster, men et rimelig anslag er 250 millioner kroner. En kvart milliard bruker vi altså nå på sjøørret og elg på Klett, betalt av bilistene gjennom bompenger!
LES OGSÅ: Hvorfor krangler vi ikke mer om Miljøpakken?
Dette blekner selvsagt mot Vegvesenets planer om å bruke 2,5 milliarder på en sykkelvei fra Heimdal til Reppe, men det er likefremt mye penger. Spesielt på et sted der skolen hovedsakelig består av brakker og det mangler omsorgsboliger. Så kunne jeg lagt ut om Miljøpakkens fire reiserådgivere som skal fortelle meg og andre at vi må ta bussen til jobb, eller om superbussen som ikke tåler snø slik at det nå brukes 40 millioner på snøsmelteanlegg på holdeplassene, men plassen strekker ikke til. Lista er lang over det jeg vil kalle original ressursbruk.
Avgiften i bomringen kan bli firedoblet
Poenget er selvsagt at det ikke finnes et ansvarlig organ som åpent og demokratisk kan prioritere bruken av store fellesressurser. Da får man istedenfor selvsagt et selvgående byråkrati som realiserer egne kjeppehester på fellesskapets regning. Og hadde et slikt organ eksistert spår jeg helt andre prioriteringer enn de som er gjengitt ovenfor.
Miljøpakken skal nå reforhandles og kanskje utvides. Det første som må adresseres er det demokratiske underskuddet, mangel på ansvarsplassering og behovet for reelle prioriteringer. Det andre som må på plass er en ny måldefinisjon som omtalt i forrige kronikk: Nullvekst betyr redusert trafikk på et stadig bedre og dyrere veinett. Vi må istedenfor konsentrere oss om reell forurensing pr. person, ta høyde for teknologisk utvikling og akseptere den frihet bilen representerer for det brede lag av folket.
LES OGSÅ KOMMENTAREN: Partiet kan lage trøbbel for regjeringa, men det virker som de har aller mest problemer med seg selv.
Forrige uke skjedde det noe annet viktig. Fylkeskommunen stoppet boligbygging i et byggefelt på Melhus, delvis begrunnet med Miljøpakkens nullvekstmål. Flere boliger langt fra byen ville øke transportarbeidet og kunne ikke aksepteres. Beskjeden er todelt og klar.
1: Boliger skal bygges på dyrket jord i Trondheim eller rundt kollektivknutepunkt i nabokommunene, også de facto på dyrket jord og
2: Miljøpakkens nullvekstmål brukes som begrunnelse for å kortslutte lokaldemokratiet og kommunes rett til å bestemme arealbruken.
Det første er meningsløst. Det andre betyr at hadde jeg vært lokalpolitiker i alle kommuner fra Stjørdal til Orkdal ville jeg tenkt meg grundig om før jeg gikk inn i en utvidet Miljøpakke. De risikerer å oppgi egen arealpolitikk i bytte mot småpenger til parkeringsplasser og kollektivtiltak. Som beskrevet ovenfor har bystyret i Trondheim ingenting de skulle sagt, man skal være bra naiv for å tro at Malvik eller Stjørdal ikke vil bli valset over med enda større frimodighet av det samme systemet.
La meg avslutte med en annen sak; jakten på dem som kjører snøskuter. Det er bred enighet om å stoppe ulovlig skuterkjøring. Men i praksis blir det endret til å stoppe all skuterkjøring. For de fleste er snøskuteren et viktig hjelpemiddel for å komme seg til hytta. Punktum. Men både denne avisa og forvaltningen bruker ulovlig kjøring som begrunnelse for å hindre dette.
Et konkret eksempel: Selbu har fått regulert inn løype for rekreasjonskjøring. Dermed har man funnet ut at mange hytter som tidligere er over grensen på 2,5 km fra bilvei er innenfor 2,5 km fra den nye skuterløypa. Så nå har man bestemt at de må bruke skuterløypa, parkere ved den og gå derfra til hytta.
Dette har ingenting med ulovlig kjøring å gjøre. Det er bare nok et eksempel på regelrytteri laget for å gjøre livet surt for folk flest.