Sunn livsstil er skummelt. Avokado-bølgen medfører smugling og drap. Vissen tarmflora og fodmap er heller ingen spøk.

Vi er fortsatt besatt av avokado, eller alligatorpære og testikkelfrukt, som den proteinrike frukten også er blitt kalt. Nordmenn kjøper mer frukt og grønt enn tidligere, og avokadoen var en av vekstvinnerne i fjor. Ikke så rart kanskje. En lekkert dandert avokado-toast er muligens den mest publiserte retten på Instagram, og går rett hjem hos dem som identifiserer seg med sunn, plantebasert lavkarbo-mat.

FIKK DU MED DEG DENNE? Det mystiske slitenhetssyndromet

Den eksplosive etterspørselen de siste årene har dessverre noen lik i lasten. Produksjonen krever store mengder vann. Mens en kilo tomater klarer seg med rundt 180 liter vann, forbruker like mye avokado 1000 liter. Selv om rent vann er en mangelvare i Sør-Afrika, sørger avokadobonden for at «det grønne gullet» får vannet det trenger. Ikke uventet har narkotikakartellene i Mexico fattet interesse for den lukrative businessen. Bandene har bedrevet utpressing, stått bak kidnapping og drap av avokadobønder og familiene deres. Etterspørselen har også ført til smugling og tyveri av frukten, skriver The Economist.

Det er ingen lystig lesning for oss som må ha avokado til fredags-tacoen. Men nå er avokadoen langt ifra noen avviker. Svært mye av maten vi spiser går enten for å være helsefarlig, miljøfiendtlig eller på en eller annen måte uetisk. Går du i matbutikken med mål om å handle uskyldsrene varer, skal du være god for å lykkes. Kaffebønnene er gjerne plukket av fattige, baconet kommer fra vanskjøttede griser, maisen er genmanipulert, og brødet er en saltbombe.

På 80-tallet var det nærmest bare to regimer som gjaldt. Ananaskuren (ananas til alle måltider) eller Grete Roede-kurs. I dag er terrenget mer uoversiktlig. Internett og et hav av blogger har synliggjort at trening, slanking og sunn mat er noe som svært mange av oss er interessert i – uten at det er et tema vi nødvendigvis snakker med naboen eller kollegaen vår om. Bok- og mediebransjen har kastet seg på bølgen. Bøker og artikler om slanking, matintoleranse, tarmflora, lavkarbo, fodmap (mat som fører til mageplager) og sykdomsforebyggende dietter. Aviser som publiserer historien om Per som slanket bort 40 kilo, vet på forhånd at det vil renne inn lesere.

Sunn livsstil er selvsagt et gode. Problemet er feilinformasjon og en slags profesjonskamp mellom selvutnevnte kostholdseksperter, ernæringsfysiologer og helsemyndighetene. Adresseavisen skrev i forrige uke om den bokaktuelle homøopaten Eva Fjeldstad, som hevder at maten vi kjøper i butikken inneholder for mye antibiotika, sprøytemidler, tilsetningsstoffer og andre konserveringsmidler. Hun påstår at maten er såpass uvennlig mot tarmen at den kan føre til sykdommer som ME, fibromyalgi, autisme, leddsmerter, allergi og depresjoner. Fjeldstad får tung motbør fra Helsedirektoratet, som karakteriserer tankegodset som skremselspropaganda: Butikkmaten er slett ikke farlig.

Den profilerte legen og forfatteren Berit Nordstrand er flere ganger blitt avkrevd bevis for utsagn om matvarer vi bør styre unna. Eksempelvis at «sukker er som gift» og at hvetemel kan gi helseplager.

I forrige uke kom nyheten om at mange norske kvinner får i seg for lite jod, blant annet fordi de spiser for lite meieriprodukter og hvit fisk. Noen av kvinnene NRK intervjuet på gata, innrømmer at de er redde for at kumelk gjør dem fete.

Hvorfor kan ikke friske folk bare slutte med dette fjaset, følge kostholdspyramiden vi lærte på skolekjøkkenet og håpe at det går bra? Det er vel neppe en krembolle i ny og ne som tar livet av oss. Jo, det er lett å sukke arrogant over den enorme tiltrekningskraften temaet har. Men alt koker ned til tid, penger og interesse. Vi har råd til å bruke tid på helse og utseende. Vi synes det er gøy å prøve agavesirup, selv om det er mye dyrere enn vanlig sukker.

For min egen del må jeg leve, og jeg lever best med ost, sjokolade og vin. Avokado er godt det, men det slår ikke en brødblings med «det brune gullet» – nemlig brunost. Alt konsumeres vel å merke i små mengder, men akkurat nok til å gi meg litt glede der jeg sitter hensunken i sofaen etter en stressende dag. Fett, sukker, alkohol – og stress? Stort verre blir det vel ikke.

Den populære tarmen: Trondhjemmer og homøpat Eva Fjeldstad har skrevet bok om mat som er godt for tarmen. Foto: Rune Petter Ness
Håpet er lysegrønt: Bildet fra 2015 viser en meksikansk opiumsbonde som gir datteren sin en klem. Flere bønder i opiumsindustrien ønsker å bytte ut valmuer med avokado, og denne bonden viste stolt fram sine avokadotrær som han håper neste generasjon kan leve av. Foto: Ap/Dario Lopez-Mills