Mediene skildrer kvinnelige ledere som sjef, mor, kone og kropp. Mannlige ledere er bare sjefer.

Kvinnelige og mannlige toppledere blir ofte framstilt ulikt i mediene. Menn får snakke mest om jobben de gjør, mens kvinner blir intervjuet om alt annet. Er det problematisk?

Særlig i portrettsjangeren hvor journalisten skal skrive fram hele mennesket, tegnes det ulike bilder. Vi er nysgjerrige på hvordan toppdama greier å kombinere en krevende karriere med familie, hus og sosialt liv samtidig som hun ser helt «smashing» ut. Vi skildrer «tøffe damer» som har plottet hele livet nennsomt inn i et Excel-ark. Som har stålkontroll på alt fra millionbudsjetter på kontoret til Missoni-putene hjemme i sofaen. Sånt elsker leserne.

FIKK DU MED DEG DENNE? Det er snodig hvordan vi blir narret opp i stygge sko av motebransjen

Eller kvinnelige toppsjefer som bortprioriterer borgerlige husmordyder. Erna Solberg eksempelvis. Folk ble elleville etter at hun som statsministerkandidat slapp reportere inn hjemme i Bergen. Pressebildene avslørte tomflasker i et hjørne og umoderne farger på kjøkkenveggen. Wow, Jern-Erna har et helt vanlig hjem. Hun er et menneske. Og vi digger det.

Hennes tidligere statssekretær og stabssjef, trondhjemmeren Julie Brodtkorb, er også et godt eksempel på hvordan karrierekvinnen framstår i avisspaltene. Som framoverlent direktør i Maskinentreprenørenes Forbund er hun nødt til å kutte noen hjørner, forteller hun til Dagens Næringsliv. Litt skitt i krokene hjemme og kjøpt Rema-kake til barnebursdagen, må til for at 43-åringen skal få nok tid til lederrollen. Jeg tror neppe hennes forgjenger, den grånende Trond Johanessen, ble intervjuet om et slikt krysspress. I stedet får mannlige ledere gjerne mer spalteplass til å fortelle om alt de får til i jobben. Noen setninger om at de er beinharde triatleter pluss litt skryt av storsjefen på hjemmebane, altså kona, er det likevel rom til.

Hvis man ser på dette med et kritisk blikk, så danner det seg bilder av at kvinner har noen heftelser ved seg. De må nærmest forsvare måten de håndterer både privat- og jobblivet på. De er kvinnelige ledere. Menn derimot, er bare ledere og får snakke om akkurat dét.

De siste årene har det likevel skjedd en endring. Menn blir i større grad spurt om hvordan de håndterer karriere og familieliv. Moderne sjefer er ikke å finne i sitt private bibliotek, lesende avisen iført røkejakke. De er derimot familiefedre og ektemenn med fullstappet kalender. Statsråder forteller om heseblesende farting mellom regjeringskvartalet og foreldremøter. Dette er god lesning. Hvordan andre, uavhengig av kjønn, prioriterer og syr sammen hverdagen, er interessant fordi vi alle baler med mange av de samme utfordringene. Uansett om vi er toppledere eller ikke.

I Ukeadressa denne helga er seks kvinnelige, midtnorske toppledere intervjuet om lederrollen. Forpliktelser på hjemmebane var ikke et hovedtema, men ble likevel flittig diskutert. Kanskje fordi koblingen kan være relevant for hvordan de er som ledere? Er du kvinnelig sjef, griper du gjerne til moppen hvis du ser at det er sølt på gulvet. Mens mannlige ledere kanskje bare blir stående og se på den flekken, illustrerer ordfører Rita Ottervik.

Foto: Tegning: Karl Gundersen

Likevel, det finnes fortsatt grelle eksempler. Anne Gjelsvik, professor i filmvitenskap ved NTNU, har i sin forskningsartikkel «Face of finance» sett nærmere på hvordan næringslivsavisene Finansavisen og Kapital framstiller kvinnelige næringslivsledere. Et av eksemplene Gjelsvik har funnet, er et portrettintervju fra 2015 av nyslått sjeføkonom i Handelsbanken, Kari Due-Andresen. Med en due-metafor i tittelen, skriver journalisten at det selvsagt er politisk ukorrekt å fokusere på utseendet, men gjør det likevel: «Hun er blond, vakker, slank, velkledd og har god oppdragelse». Det ene bildet viser Due-Andresen mens hun kaster på det lange håret på farten inn i en heis.

LES OGSÅ KOMMENTAREN: Avokado-bølgen medfører smugling og drap

Muligens synes sjeføkonomen at blondineprat er helt greit. Verre er det når jobben du gjør til enhver tid blir knyttet til deg som kvinne. Forfatteren og journalisten Åsne Seierstad dekket i sin tid konfliktene både i Afghanistan og Tsjetsjenia, men ble likevel spurt i intervjuer om hun ikke tenkte på å få barn snart. Mannlige krigsreportere blir sjelden spurt om spredning av egne gener.

Noen ganger er mediene dessuten nyttige idioter. Nåværende leder for Næringsforeningen i trondheimsregionen, Berit Rian, var sjef for Forretningsbankens kontor i Paris på slutten av 80-tallet. Hun ble avbildet i avisene, poserende ute på gaten i kjærlighetens by, iført knallblå kjole mens den blonde manken flagret i vinden. Når Rian ser tilbake, synes hun det er smått komisk. Samtidig som hun minnes at det opplevdes helt uproblematisk. Banken fikk masse oppmerksomhet, kanskje mer enn hvis en mann hadde stått ved roret. Det var det viktigste for henne. Posering eller ei.