Ingrid Skjøtskift utfordrer Rita Ottervik foran valget neste høst. For første gang på mange år kan det bli en spennende kamp.

Høyre har tapt mot Rita Ottervik og Ap i alle valg siden 2003. Men nå aner strategene en historisk mulighet til å skape et politisk skifte i trondheimspolitikken.

Det er i hovedsak tre årsaker til det:

1. Pilene peker oppover for Høyre både nasjonalt og lokalt.

2. Venstre i Trondheim, som i dag samarbeider med Ap, har sagt at de ønsker å bidra til et politisk skifte i Trondheim etter valget. Det er med på å endre styrkeforholdet mellom blokkene.

3. Ap sliter med tillit og oppslutning, både nasjonalt og lokalt. Valgnederlaget sist høst, metoo-saker, Acer og sakene rundt Rune Olsø og Geir Waage har vært med på å svekke partiets posisjon. Den brede koalisjonen i rådhuset har til tider skapt dårlig stemning, samarbeidsproblemer og frustrasjon over det mange har kalt en arrogant politisk stil i Arbeiderpartiet.

Alt dette er med på å skjerpe frontene foran kommunevalget neste høst. Høyre og de borgerlige har fortsatt en lang vei å gå. Siden 2003 har egentlig ingen snakket høyt om muligheten for et politisk skifte – før nå. Det er riktignok ikke avgjort om Ottervik går for fire nye år, men det er vanskelig å se noen andre i Ap som står klare nå. Enn så lenge må vi derfor gå ut fra at det blir en duell mellom Ottervik og Skjøtskift om ordførerjobben fra høsten 2019.

Verken Frank Jenssen eller Yngve Brox klarte å true Rita Ottervik i de siste fire kommunevalgene. Nå er det Ingrid Skjøtskift som skal ut i krigen. Hun kommer trolig til å snakke mye om at byen trenger et politisk skifte, at posisjonen er trett etter 16 år ved makta. Vi kommer til å høre ofte at Ap er maktarrogante og mangler inspirasjon og løsningene som skal til for fremtidens Trondheim.

Det kan være et budskap som når mange, men det er alltid vanskelig å vinne valg fra opposisjon og mot en sittende og populær ordfører. Det har skjedd mye som ikke har vært bra for Ap det siste året, men så sent som ved kommunevalget i 2015 fikk Ap hele 41,5 prosent av stemmene i Trondheim. Høyre fikk 20 prosent. Det er mange som skal skifte mening før Høyre jevner ut forskjellen.

Høyre kommer ikke til å vinne ordførermakta alene. La oss si at de gjør et brakvalg og får 30 prosent. Fortsatt er det langt igjen til målet. Frp må bli med. Der er det lite dynamikk og drivkraft å spore for tiden, og det er vanskelig å se at de ligger an til å gjøre et brakvalg til høsten. Uansett hva som skjer, går Høyres vei til makt i Trondheim gjennom flere av småpartiene. Det er vanskelig å se for seg at Skjøtskift kan bli ordfører dersom ikke både KrF, Venstre og Senterpartiet svikter Ap. Det blir et politisk kunststykke å få så mange partier til å skifte side. Spesielt siden KrF ser ut til å være den beste vennen Ap har i rådhuset for tiden.

Så kan man jo spørre seg om Skjøtskift er den riktige kandidaten, og om hun har de personlige egenskapene som skal til. Hun fremstår som en politisk hardhaus som ikke er redd for en kamp. Hun hadde knapt nok hengt fra seg jakken på rådhuset sommeren 2016 før hun skapte politisk røre og omkamp rundt utbyggingen av Trondheim spektrum.

Å vinne et valg er en sammensatt oppgave, og en ordførerkandidat må kunne dra inn noen stemmer helt på egen hånd. Men først og fremst må Høyre overbevise velgerne om at byen trenger et skifte. Så må de overbevise småpartiene om det samme. Det kommer til å bli politiske løsninger og tillit som til sist avgjør. Ikke hvem som smiler bredest på bildene i avisa.