Hvordan kunne kristenhetens viktigste høytid bli en fest for drap og andre forbrytelser på skjerm og på trykk, smørefrie ski, høy solfaktor, bålpanner og prosecco på terrassen? I ti hele dager til ende.
Da jeg var innom Vinmonopolet i Oppdal på vei til mitt påskefjell, var de utsolgt for Aperol. Det er en alkoholholdig drikk som kan brukes som ingrediens til Spritze, en boblende drink som nordmenn nok har lært seg å drikke på sine alpinferier i det store utland. Nå har de tatt den med seg hjem til sine egne terrasser som en sprudlende forfriskning etter småsvettende dager i løyper og slalåmbakker.
LES OGSÅ: Alle vi som arvet Luther
Det holder ikke med appelsin og Kvikk Lunsj lenger. Klister under skiene er definitivt på vei ut, nå er det smørefrie felleski som gjelder. Det gammeldagse bålet der man stekte grillpølser på spidd, er erstattet med stilige bålpanner. Til middag kan det hende at far hiver noe lekkert kjøtt i folie på trekullene, før man trekker inn til påskekrimmen på de tusen kanaler.
Sånn går no dagan i den norske påskeferien. At bare 28 prosent av oss drar til fjells, spiller ingen rolle for mediene. De forholder seg som om alle nordmenn er på hytta langt inne i fjellheimen disse dagene, og det enda de vel 450.000 hyttene neppe kan romme alle millionene som bor i dette landet. Skjærtorsdag tar mange seg fri fra påskeferien og drar til grannlandet, der de beleilig nok har arbeidsdag og holder butikker stappfulle av gräddost, polarbrød og fläskkoteletter langåpent for pengesterke nordmenn i bil.
Tidligere i vår kronikkserie om reformasjonsjubileet: Reformasjonen og vårt folkestyre
Tilbake i byer og tettbygde strøk står halvtomme kirker der prester på jobb gjør sitt ytterste for å minne oss om at det faktisk finnes en annen grunn til at vi feirer påske. Vi har nemlig ikke påskeferie i ti dager fordi vi fortjener det, slik min gamle kollega Trygve Lundemo skrev her i avisen mandag.
Vi feirer påske fordi vi kaller oss et kristent land og fordi det skjedde dramatiske og forunderlige ting i Midtøsten på denne tiden for vel 2000 år siden. For å ta kortversjonen: En snill mann som kalte seg Messias og aldri hadde gjort en katt fortred, ble sveket av noen av sine beste venner, dømt til død-en i en tvilsom prosess, hengt på et kors der han pintes til døde, mens han ropte ut i sin nød: «Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?»
Les også: Finnset vigslet til Nidaros-biskop
Denne mannen kjenner mange av oss som Jesus. Han ble tatt ned fra korset og lagt i en grav av de trofaste vennene sine. Etter tre dager kom hans sørgende venninner til graven og fant den tom. Et overjordisk vesen kalt engel fortalte at Jesus var stått opp fra de døde. Det var ikke til å tro. I kirkene forteller prestene om dette, som er det egentlige Påskemysteriet. Det handler jo for så vidt også om drap og urettferdighet. Det er også et mysterium for mange av oss at Jesus døde for syndene til alle mennesker, og at det var hans far, også kalt Gud, som hadde bestemt at sønnen skulle dø på en så grusom måte.
Vi feirer jul og vet noenlunde hvorfor, selv om budskapet om Kristi fødsel lett drukner i et hav av gaver og mat. Vi feirer påske, og de fleste har glemt hvorfor. Ja, kanskje har de yngre aldri hørt om Jesus og Gud og Via Dolorosa i Jerusalem. Det er de som har foreldre som mener at barna tar skade på sin sjel og blir intolerante hvis de får høre historien om Jesus på korset på skolen.
LES OGSÅ: Revolusjon på nært hold
Hvorfor er så også påsken, den viktigste høytiden for troende kristne, blitt en høytid vi har glemt opphavet til? Noe har naturligvis sammenheng med mangelen på tro i en verden der alt kommersialiseres, men hvorfor er det så få som tror? Om lag halvparten av alle nordmenn sier de gjør det. Er det kirken som har feilet og som snakker forbi det moderne menneske? Delvis kan det være slik. Kirkens tjenere kan nok bestrebe seg på å utlegge det ubegripelige på en tydeligere måte, hvis det er mulig. Kanskje er det så enkelt som at noen godtar at man ikke kan forstå alt, men likevel tro på budskapet som serveres fra landets prekestoler.
For mange finnes det ennå en himmel over verdens lengste påskeferie. Andre har nok med skiturer og billig sprit og smågodt fra Sverige.
siriwahlolsen@gmail.com