Oljeboring i Lofoten, Vesterålen og Senja vil føre til naturinngrep i et av verdens mest sårbare havområder. Vi må beskytte dem nå. Vi kan enten bli hyllet av fremtidige generasjoner, eller bli fordømt av dem.

Vi lever i en verden der vi later som om det alltid er en lykkelig slutt, men det er ikke slik virkeligheten er. Vi må våkne opp og se at hvordan vi lever våre liv, hvilke valg vi tar og hvordan vi bruker vår stemme utgjør hele forskjellen. Fordi det er farlig å bare stå og se på.

Vi står og ser på byer som Beijing bli kvalt av industriell forurensning, regnskoger i Indonesia som blir brent ned og i India fins det bønder som ikke vet hva de skal gjøre fordi deres avlinger har blitt skylt vekk, mens i USA har havnivåøkningen blitt så høy at det har vært oversvømmelser i Miami. Og på Svalbard er isbreene i ferd med å forsvinne. I Norge kan vi ikke bare se på, og dermed risikere å ødelegge noe av det vakreste og viktigste vi har: Lofoten, Vesterålen og Senja.

I helga vedtok Trøndelag Arbeiderparti å verne Lofoten, Vesterålen og Senja. Nå må resten av Arbeiderpartiet våkne. Det samme må Høyre og Frp i regjeringen også.

I 2014 opplevde Norge det mest dramatiske oljeprisfallet i moderne tid som gjorde at flere titalls tusen mistet jobben. I kjølvannet av denne oljekrisen og et globalt fokus på fornybarsamfunnet har blant annet Norges Bank anbefalt Oljefondet å trekke seg ut av olje og gass. Et startskudd for oljeboring i Lofoten Vesterålen og Senja betyr at vi må binde opp ressurser i en industri preget av stor risiko og usikre fremtidsutsikter.

Oljeboring i Lofoten, Vesterålen og Senja vil føre til naturinngrep i et av verdens mest sårbare havområder som blant annet er et av våre viktigste områder for fisk. Ikke minst tenk på dyrelivet. Å sette i gang oljeboring vil true dette.

Tenk på skammen vi alle vil måtte bære når barna og barnebarna våre ser tilbake og innser at vi hadde muligheten til å stoppe denne ødeleggelsen, sikre disse områdene, men helt enkelt manglet den politiske viljen til å gjøre det.

Et for stort fokus på petroleum står i direkte konflikt med satsing på eksisterende næringer og fornybar energi i nord. I denne landsdelen finnes det mange fremtidsrettede næringer som kan bestå langt inn i framtida og skape tusenvis av lønnsomme arbeidsplasser som vi heller burde satse på. Det handler bare om hva vi velger. Oljeboring i Lofoten, Vesterålen og Senja er ikke forenlig med Norges internasjonale klimaforpliktelser. Vi har fått Parisavtalen. Flere land har underskrevet denne avtalen og det er starten på en ny tid.

Det er viktig at Norge fører en politikk som støtter opp om klimaforliket og enigheten i klimatoppmøtet i Paris. Petroleumssektoren er den største utslippssektoren i Norge, og bidrar årlig med over 31 prosent av norske CO₂-utslipp. Da bør vi ikke konsekvensutrede noen av de mest sårbare områdene våre.

Vi trenger en felles endring, en bevegelse, skapt av den følelsen vi alle har inni oss. En følelse av at dette haster.

Konsekvensutredning er ikke kunnskapsinnhenting. Vi har brukt flere millioner kroner på forvaltningsplaner og kunnskapsinnhentinger i området. En konsekvensutredning er kun startskuddet for åpning for oljeboring i et område.

Det er så mye debatt og diskusjoner som ikke fører til noe mer. La dette ikke bare være prat. Ikke mere prat, ingen flere unnskyldninger, ingen tiår med enda flere studier. Valgene vi tar påvirker vår fremtid.

Vi kan enten bli hyllet av fremtidige generasjoner, eller bli fordømt av dem.

Vi har noen av de vakreste naturområdene i hele verden.

Nå må vi beskytte dem.