Det har gått noen dager nå. Men ennå er det rart.
Mamma tok det tungt. Hun var ihuga fan og gikk ikke glipp av et eneste skirenn. Hun benket seg i sofaen med briller og en varm kopp te. Måtte ha noe varmt å styrke seg på når Marit Bjørgen skulle ta dem alle i innspurten.
Jeg er ikke like ivrig. Har liksom ikke visst hvordan det er å være Marit Bjørgen-fan. Men jeg vet det nå. Mamma viste meg hvordan.
Det var i vinterferien. OL rullet over skjermen dag og natt. Døgnet ble snudd. Enkelte andre (les; meg og bikkja) lot oss ikke affisere. Resultatene fra nattens renn fikk vi jo vite uansett dagen etter. Mamma fnyste av meg.
Det var siste dagen i ferien. Det var bare mamma og meg på hytta nå. Kaill og onga hadde reist hjem. Jeg gledet meg til fred og ro. Stillhet og en hel natts deilig søvn.
Les også: Adresseavisens kommentator: – Hun er den største av alle
Det skulle vise seg å bli noe helt annet.
Jeg hadde akkurat glidd inn i drømmeland, da jeg hører mamma prøve å få opp soveromsdøra mi. «Katrine, hvordan får jeg på TV'n?» Mamma skraper, presser, river og sliter i den gamle døra. Jeg vet at hun aldri får den opp. Soveromsdøra på hytta er vrien. Den er veldig gammel og av den gjenstridige sorten. Akkurat som morra mi.
Men døra krever muskelstyrke, tyngde, hurtighet og presisjon. Mamma er lettvekter. Om du i bytte med alt det ovennevnte har en god dose hormonell aggresjon, kan likevel døra lystre. Men ingenting av dette bor i min mamma. Hun er lita og lett, muskelsvak og uten et eneste aggresjonsfiber i kroppen. Nevnte jeg at hun er 90 år? Så eventuelle hormonelle spenninger kvittet hun seg med for et halvt hundreår siden. Derimot vil hun se Marit Bjørgen.
Les også: Hva er det med menn på ski i kondomdress?
«Mamma. Vi skal ikke se TV nå. Vi skal sove!» roper jeg mot døra. Mamma er tunghørt. Og hører ingenting. Jeg må ut. Svimer meg ut av senga og begynner å springe. Mot døra. Jeg spenner muskelkroppen for å forhindre ribbeinsbrudd og skiveutglidning. Jeg kaster meg frem. Treffer dørbladet med innøvd presisjon. Gjør alle ting riktig og klinken smeller så det ljomer.
Der står mamma. Som en liten engel i sin lange nattkjole med en fjernkontroll i hver hånd. «Du må vise meg hvordan jeg får på TV'n.» Sier hun. «Marit Bjørgen går i morgen tidlig kl. 7» Jeg går motvillig opp og viser henne den magiske knappen på den svarte fjernkontrollen. Går ned, kaster meg i seng.
Sove nå.
Så. «Hallo!!» Det er mamma. «Marit Bjørgen går nå! Og jeg får ikke på TV'n!» «Ikke jeg heller» mumler jeg inn i puta og kjenner meg helt ødelagt. Det føles som midt på natta. Men Marit Bjørgen skal gå på ski og mor mi er hekta. Hekta nok til å ville opp i otta for å se tremila.
Opptatt av debatt? Les også: Kona blir oppfattet som en viljeløs postordrebrud
Jeg sliter meg opp av senga. Kjenner meg svimmel, men tar springfart av gammel vane i retning døra. Kaster meg frem. Mot døra. Den går opp. Og der står hun. Med en fjernkontroll i hver hånd. I den lange nattkjolen. Som en engel, men uten noe spesielt godt budskap. Vi går opp den bratte hyttetrappa. Jeg trykker på riktig knapp på riktig fjernkontroll. Ingen avansert sak. Men her er ingen Marit Bjørgen. Med mindre hun har begynt med kunstløp. Og det er helt mørkt ute.
«Mamma, hvor er Marit Bjørgen? Og hva er klokken?»
«Den er kvart på åtte»
«Nei, mamma. Du må snu armbåndsuret ditt. Den er kvart over fire. På natta!»
«Nei, har du sett...» Mamma smiler i den hvite nattkjolen. Hun er søt der hun står. Litt. 90 år og sportsidiot. Jeg ramler ned trappa og treffer senga.
Så. Du tror det ikke. Men det skjer. Igjen!
«Katrine! Vil du se Marit Bjørgeeeen?!!» Det er mamma. Og nå ER klokka sju.
«NEEEEEEEIIIIIIII, DET VIL JEG IKKE!»
«HÆÆÆ?» Mamma er tunghørt.
«NEEEEEEEEEEEIIIIII !!!»
«Jeg får ikke opp døra di! Marit BjørgEEEEEn går NÅÅÅ!»
«Mamma, vil du være så snill å gå ut i snøen. Og så tar du med deg Marit Bjørgen» Så går dere tremila. Og så tar du en strafferunde. Ta to!»
Mer debatt: Hver gang den tiltalte nærmet seg ballen, ble det holdt pipekonsert på Øvre Øst
Nå vet jeg hvordan det er å være Marit Bjørgen-fan. Vondt var det.
Likevel; Takk, Marit. På grunn av deg er hundrevis av kopper livgivende varm te drukket. På oppløpssiden har du gitt mor mi mosjon som sekundant og heiagjeng. Også seiersbrøl har røsket opp en gammel strupe.
Spenningen og blodtrykket tok ikke livet av henne heller. Bare nesten.
Så takk skal du ha, Marit Bjørgen. For helse på grønn resept.
Hør våre kommentatorer og gjest Trine Skei Grande snakke om Venstres landsmøtet og Facebook-angrepet fra Ola Borten Moe
Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter