Hvem skulle tro at vi i 2018 kom dit at trønderrock og trønderfest må forsvares mot norske politikere?

43 år etter at den ble gitt ut, er Prudence-klassikeren «Æ e trønder æ» mer aktuell og bitende enn noen gang. Mange som vokste opp på 70- og 80-tallet skjønte ikke helt ironien i Åge Aleksandersens tekst. Nå trer brodden klarere og skarpere fram for hver mediesak om den famøse hytteturen med sentrale trønderske menn fra Senterpartiet.

«Du kainn sjå når det e fæst, ingen bli så foill som oss. Vi flire høgst tå aill, å vi rape aille mainn, vi e primitiv å flott», starter det i vorspielmodus. «Å så e vi jo så artig, vi e klovna aill ihop, putt en trønder på en scene, da kjæm heile salen i kok». Det kan låte som en advarsel mot digital kommunikasjon med promille anno 1975.

Vi er mange som har remjet «Æ e trønder æ, å herregud kor tøff æ e» og tatt det mer som en hyllest enn et selvironisk spark. Aleksandersens like gode «Lørdagskveill'n» og andre trønderrockere med linjer som: «Endelig vart det helg!» og «Det va' fest på lokalet, dæm dainsa og dæm drakk!» har bidratt til å gjøre trønderfest og trønderrock til to sider av samme sak.

Hvem skulle tro at vi i 2018 kom dit at trønderrock og trønderfest må forsvares mot norske politikere? På 70-tallet var det langhåra menn og outsidere i det norske samfunnet som satte ord og toner på fenomenet. Nå er det samfunnets støtter som trekker det ned i søla. Det er en ironi i det også.

Les også kommentaren «Hjelp! Det er trøndersk på tv»