Plast er et fantastisk materiale som gjør livet lettere for oss. Nå fylles havene av plast som dreper liv. Skal jeg takke ja eller nei til plastpose i butikken?
Det er ikke tvil om at plastposer og plastemballasje gjør livet lettere. Likevel skrev ei venninne for få dager siden på Facebook at hun nå tar et oppgjør med plastenog slår opp!
I første omgang med plastposer, deretter kanskje også med annen plastemballasje. Fra nå av skal hun altså benytte medbrakt tøypose, til tross for at handelen oppleves lettere med plast.
Kommentarene var flere. Diskusjonen gikk rundt hvilket virkemiddel som best hjelper oss utav plastproblemet. Det ble stilt spørsmål ved om hennes selvpålagte plastposeoppgjør egentlig er til noen nytte og om andre som har gjort det samme før henne egentlig har gjort en forskjell.
Vi nordmenn våknet og erkjente plastproblemet da det i fjor stranden en sjelden gåsenebbhval på Sotra. Den var tydelig syk og måtte derfor avlives. Årsaken var trist. Den sterkt medtatte hvalen hadde magen fullstappet av plast.
Så mye som 30 plastposer hadde den svelget, i tillegg til en del småplast. Plasten blokkerte tarmsystemet og forhindret hvalens mulighet til næringsopptak. Den var i ferd med å sulte i hjel, og klarte til slutt ikke mer og strandet.
Les også Kari Hovdes kommentar: Pant flaska - redd ei ku
Denne hvalens historie er dessverre ikke unik. Det er mengder med plast i havene som beklageligvis feilaktig blir tatt for mat, med katastrofale følger. Hundre tusen havpattedyr som sel, delfin og hval og rundt en million sjøfugl dør årlig som følge av den marine forsøplingen.
Dette tenker jeg på når jeg i skrivende stund flyr over Atlanterhavet og får servert et flymåltid som etterlater seg en god haug med plastemballasje.
Under meg foregår en kamp på liv og død med plasten. Bilder i National Geographic viser «øyer» med flytende plast på størrelse med Vest-Europa drevet sammen av havstrømmene i Stillehavet. At livet i havet plages av plasten er tydelig når beregninger viser at 15 tonn plast ender i havet hvert eneste minutt. Tenkt det – hvert minutt!
Opptatt av debatt? Les også: Ikke la frustrasjonen din gå ut over oss som sitter i kassa
Dessverre ser det ut for å bli bare verre og mengden plastsøppel som skyldes ut i havet øker. Fortsetter utviklingen vil det i 2050 være mer plast enn fisk i havene våre. Målt i tonn. Det er ikke en radikal miljøorganisasjon som kommer med slike fakta, men World Economic Forum. Vi har et kjempeplastproblem.
Den plasten som er i havet forsvinn nemlig heller ikke raskt. For eksempel så tar det 20 år å bryte ned en plastpose, en plastflaske forsvinner ikke før det har gått 450 år og et fiskesnøre varer så lenge som i 600 år. Stadig flere bekymrer seg derfor over det økende plastproblemet.
Min venninne gjør som mange andre og pålegger seg selv et plastposeforbud. Andre deltar på strandryddeaksjoner. I fjor deltok nærmere 50.000 frivillige på nesten 3000 ulike strandryddeaksjoner. Ifølge organisasjonen Hold Norge Rent ble det ryddet til sammen rundt 1374 tonn marint avfall bare langs norske strender.
Mer debatt: Bruker halv milliard på en skole som ikke trengs
Neste lørdag, 5. mai, er det den nasjonale strandryddedagen og sammen med Danmark, Finland, Færøyene, Grønland, Island, Sverige og Åland inviteres vi alle til å rydde strendene våre. Jeg har tro på et slikt folkelig engasjement og jeg heier på min venninne som slår opp med plastposen. Ikke fordi jeg, eller hun, tror at hennes endrede handling direkte reduserer utslippene i havene i nevneverdig grad, men fordi forbrukermakt og slikt engasjement har en signaleffekt. I alle fall om mange deltar.
Torsdag meldte de største varekjedene at fire hundre tonn plast i år skal fjernes fra deres frukt- og grøntdisker. De blå skoposene er allerede borte fra våre barnehager og skoler. Som følge av EU sin nye plaststrategi og regler med mål om å resirkulere mer av plastemballasjen, melder Trøndelags Europakontor om mange plastproblemløsningsseminar i Brussel om dagen.
Det er noe på gang! Jeg vil også sende et signal om å skynde på med løsninger og vil derfor mye oftere takke nei enn ja til plastposer, fordi det kan redde noen liv.
Hør våre kommentatorer snakke om Hytteturen fra helvete, messenger-mobbing, Trond Giske på fest og litt politikk
Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter