En NRK-dokumentar viser at frykten for å miste kontoret er sterk ved norske universiteter. Det er ikke rart.

Forskere frykter svenske tilstander ved norske universiteter. Men tenk Niagara, ikke Rinkeby. Niagara er navnet på signalbygget ved Malmö Universitet. Der skulle de ansatte sitte i «aktivitetsbaserte kontorlandskap», bak en fasade som minnet om et av verdens best berømte fossefall. Visjonen? Mer samarbeid, mindre plassbruk, ingen kontorer med dører som kan lukkes.

LES SAKEN: Trives ikke best i åpne landskap

At professoren sitter bak pulten på sitt kontor, flankert av bokhyller og manuskripter, har vært normen i flere mannsaldre. Den har sine problemer. En gang hørte jeg om en utenlandsk forsker som tilbrakte hver dag bak en stengt kontordør, der han knuste tall i et halsbrekkende tempo. Publikasjonspoengene strømmet inn, men hva forskningen handlet om, måtte kollegene gå til tidsskriftene for å få vite.

Slik isolasjon er ikke bra. Alternativet ser ut til å være verre.

«Oppkjeftig utenpå. Sakralt innvendig», het det da Niagara ble nominert til årets bygg i Sverige i 2016. Hva det skal bety, må du spørre svenskene om. Men hvis «sakralt» betyr «fredfullt», var det halvveis treffende. De ansatte reiste til hjemmekontoret i strie strømmer. Undersøkelser tydet på at de ansatte hadde mindre sosial kontakt enn før. Den åpne kontorløsningen ble til et stort øde landskap.

Nå frykter norske universitetsansatte at det samme skal skje her. Onsdag viste NRK Brennpunkt en dokumentar om forskere og statsansatte som var dypt skeptiske til «åpne» kontorløsninger.

Noe av bakgrunnen for frykten er en norm for statlige bygg som sier at hver ansatt får 23 kvadratmeter, inkludert fellesareal. Den vil også gjelde når NTNU skal bygge ny campus. Forskerne har gode grunner til bekymring, for normen gir ikke rom for enekontor. Regne på geometrisk algebra mens kollegene svirrer rundt? Lykke til.

Motstanden er sterk. Et opprop for å bevare enekontorer ved universitetene har fått 913 underskrifter. Det er nesten 250 flere signaturer enn akademias metoo-kampanje samlet.

Protestene er ikke bare ul fra elfenbeinstårnet. Forskning på åpne kontorlandskap tyder på at produktiviteten, trivselen og konsentrasjonsevnen blir dårligere når enekontoret forsvinner - spesielt for konsentrasjonskrevende arbeid. Flere universitetsansatte er redde for at det skal gå ut over undervisning, veiledning og forskning.

LES DEBATTINNLEGGET: Åpne kontorløsninger skaper ikke bare problemer

Sagaen om Niagara ikke er over. I fjor høst ble det klart at det skal bygges om, slik at de ansatte kan vende tilbake til pultene sine. Det var nødvendig for å sikre kvalitet i forskningen, sier rektoren i Malmö til NRK.

I Brennpunkt uttrykker NTNU-rektor Gunnar Bovim at han vil lytte til innvendingene fra de ansatte. Nå vil han få dem med på å finne løsninger som passer deres arbeid og søke om dispensasjon fra arealnormen. Skal vi tro arkitektene og forskerne i Brennpunkt-dokumentaren, kan det bli dyrt.

Trøsten er at det nok er enda dyrere å bygge nytt campus to ganger.

NB: Artikkelforfatteren har vært ansatt ved NTNU og har tidligere engasjert seg i arbeidsmiljøspørsmål ved universitetet.