Det er tid for horder av russ som feirer at de er ferdig med 13 år på skolen. Det blir igjen tid for reaksjoner på fest, fyll og frafall. Men må alle gjennom den samme kverna?
Til sommeren er rusten russ på vei inn i røynda. For dem som ikke behersker nynorsk er røynda det samme som virkeligheten. Svært mange av disse studerer videre til bachelor og master. Mange år går før de er ute i arbeidslivet. Det er et nesten samstemt politisk mål om at flest mulig skal gjennom de 13 årene på skolen.
Lang kø for å bli sykepleier
Hvert år måles det hvor mange som har fullført og hvor mange som har droppet ut, som om det er det viktigste målet på suksess. I dag er det omtrent 30 prosent som ikke fullfører videregående skole. Jeg er ikke sikker på at det er så mye å bekymre seg for. Angår dette meg da? Jeg er såpass voksen at jeg gikk på gymnas. Jeg husker godt at karakterene i de fagene jeg ikke forsto vitsen med ikke var så gode. Jeg ble motivert når faget interesserte meg og lærerne var dyktige.
Den videregående skolens store utfordring tror jeg er at elevene ikke alltid forstår vitsen med de fagene de må gjennom. Kanskje har de gått i feil i alle tilbudene, kanskje har de ikke fått de fagene de ønsket, kanskje er det for mye traurig teori? Hvis det er vanskelig å forstå hva du til slutt får igjen for strevet – ja så er det vanskelig å bli engasjert. Det gjelder selvfølgelig spesielt for dem som ikke skal ha de nødvendige poengene for å studere videre.
NHO: Må ikke tro at én utdanning nødvendigvis er nok
Hva trenger vi? I dag er det mangel på fagarbeidere i nesten alle yrker. I de ekspansive kystnæringene er de avhengig av arbeidsinnvandring for å holde hjulene i gang. Jeg har ingenting imot det, bare så ingen misforstår. Poenget er bare at utdanningen må være slik at en ungdom kan få arbeid der de bor og at næringslivet får de kvalifikasjonene de etterspør. Det er også god distriktspolitikk. Jeg jobber med kommunikasjon, men forundres over hvor mange som tar «noe med» media og kommunikasjon.
Tre av mine håpefulle er innenfor det området. Samtidig er det langt mellom kommunikasjonsjobber, for ikke å snakke om jobb som journalist. Vi vet at det er flere gutter enn jenter som ikke fullfører videregående skole. Det er ikke så rart. Skolen er jo ikke på den plattformen der de fleste guttene er. Den er selvfølgelig digital. Vi snakker om digitalisering over alt, men skolen henger etter.
Guttepoeng verdt å prøve på «jentefag»
Skolen skulle vært i forkant av samfunnsutviklingen, både for å undervise på en plattform ungdommen bruker og for å gi kompetanse inn i arbeidslivet. Moderne digital undervisning er en fordel for de rastløse guttene og ikke minst for alle funksjonshemmede som ikke uten videre kan bla i bøker. Det å være på nett kan hente opp mange av dem som faller utenfor.
Er skolen problemet? Vi vet at det ikke er den videregående skolen som sitter med svaret på frafallet alene. Mange som faller ut av den normerte skolen har en historie som kan forklare hvorfor det skjer.
Ungdom - kommunen har bruk for deg
Det kan være egne helseproblemer, familiesituasjonen, sosiale arenaer utenfor skolen og mye annet. Det er forhold som må tas tak i før de begynner på videregående skole. Vi må heller ikke glemme at mange bevisst velger å gjøre noe annet. Vi kan kalle det en alternativ karriere og bør ikke være et problem. Vi vet at 70 prosent av dem som ikke fullfører videregående skole er i jobb ti år senere (Idunn Brekke, OsloMet). Seniorrådgiver i prosjektet «Ung i jobb», Maja Rasmussen, har kanskje ett av svarene: «For mange som har sluttet skolen, vil det være viktig med en støttespiller som står utenfor både skole og hjem. En som veileder og heier på dem».
Det er ikke noe galt med at ungdom velger en annen vei enn 13 år på skolen hvis det fører til noe fornuftig. Men det er viktig å hente opp de som ikke finner en fornuftig vei videre. Målet for skole og dannelse er formulert for lenge siden – å gjøre alle til «gangs menneske».