Jeg slutter ikke å undre meg over hvordan britiske velgere lar markedet få grepet på deres offentlige helsevesen. National Health Service har vært verdens mest kostnadseffektive og rettferdige helsetjeneste – og i sin tid modell for den norske.

Etter britenes folkeavstemning om forholdet til EU for to år siden er det ikke lett å bli klok på hva som rører i politikken der borte. Heller ikke er det lett å forstå hvorfor de flørter med amerikanske modeller for helsetjeneste, når de nå strever med å få sitt høyt lovpriste National Health Service (NHS) ut av stadig pågående kriser.

«Politikerne lyver», og «velgerne er misinformerte», hører jeg mine venner der borte beklage seg over. Som da toryene – de konservative – turnerte med en diger rødmalt buss før folkeavstemningen i 2016, med påskrift om at britene betaler 350 millioner pund – i uka – til EU. «La oss melde oss ut», og «let’s fund our NHS instead», sto det skrevet med fete typer på denne etter hvert så omtalte bussen, «… bruk pengene på NHS».

Så kom resultatet av avstemningen, og de våknet til sitt brexit. Britene skal altså ut av EU. Men hvor ble det av alle pengene toryene lovet til helsetjenesten? «Bare tulla…», eller noe sånt, mener mine venner at toryene og den tidligere kampanjeleder Boris Johnson svarer nå om dagen.

Underfinansieringen av helsetjenesten deres blir stadig tydeligere. Denne vinteren har vært preget av den ene krisen etter den andre. Men problemet er ikke bare mangel på penger.

Etter at tidligere tory-helseminister Andrew Lansley fikk gjennomført en såkalt «fristilling» av helsetjenesten deres i 2012, har de store internasjonale helsetjenestefirmaene utnyttet den nye utfordringsretten til å albue seg inn som drivere av store sykehus og mange allmennpraksiser. For å styre den nye konkurransen om kontrakter i dette verdens største velferdsbudsjett har NHS vært nødt til å bygge opp et svært byråkrati som skal sjekke om kontrakter holdes.

Eller – som nylig – håndtere kostbare rettssaker når for eksempel Richard Branson med sitt skatteparadis-Virgin-selskap mener han er forbigått i kontraktforhandlinger.

LES LEDEREN: Nei, vi er ikke på nippet til å gi arvesølvet til EU

De har kort og godt sluppet revene inn i hønsegården, i troen på at konkurranse og privat drift skal spare penger. Det funker ikke i helsetjenesten. Spørsmålet er om toryene noen gang har trodd at det skulle spares penger på privatiseringene. Eller, som noen av mine legekolleger der borte sier: Det er for mange helsebyråkrater som etter hvert er kjøpt opp av disse private firmaene, og som nå spiser lunsj med tory-politikere og meler sine egne kaker med topplønninger.

I 2014 fikk toryene innsatt den tidligere sjefen i UnitedHealth Europe, Simon Stevens, som direktør for hele NHS England. Han er ikke den eneste med svingdørs-erfaring mellom offentlig og privat helsetjeneste.

Alt dette var på dagsorden da jeg for et par uker siden var invitert til London for å «redde deres NHS på ti minutter», som jeg meldte da jeg ble introdusert som innleder sammen med blant annet Jonathan Ashworth, påtenkt minister for helse i Corbyn’s «skyggekabinett». Labour kan vise seg å bli den store jokeren i spillet om NHS.

Hva er Acer? Her er sju ting du må vite

For tiden melder Labour-leder Jeremy Corbyn at partiet hans vil reversere alle privatiseringene, både i helsetjenesten og på jernbanenettet. Men spørsmålet er om pengefolkets tyngdekraft allerede er blitt for stor.

Mine kritiske legevenner er ikke så sikre på Labour heller. Min oppgave var å formidle erfaringer fra helsetjenesten i Norge og Norden.

Arrangørene hadde fortsatt troen på at vi har greid å unngå markedets fristelser og det medfølgende byråkratiet. Det er mulig at jeg var litt mindre entusiastisk enn de hadde håpet. For også her øker det på med privatiseringer og konkurranse.

Nye helsebyråkratier kjører sitt eget løp, alt under snille slagord om fritt behandlingsvalg og «økt tilbud av helsetjenester fra private og ideelle aktører». Men målt mot privatiserings-råkjøret mot engelske NHS går det ikke så verst her.

«Ta godt vare på de syke, og ikke gjør de friske til pasienter», var avslutningshilsen fra en av mine medinnledere, som advarsel om at et markedsbasert og privatisert helsevesen kan gjør oss alle til kunder. Uten at vi blir friskere av det.

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter