Trondheim Jazzfestival feirer 30 år med sitt kanskje beste program noen gang. Dermed blir byens gode rykte enda bedre.
Gregory Porter, et av jazzens aller største navn i dag, drar i gang Trondheims jazzfestival nummer 30 i Olavshallen tirsdag kveld. Porter høster ovasjoner verden rundt og fikk terningkast seks i Stavanger Aftenblad da han opptrådte under Maijazz der i byen sist helg.
LES OGSÅ: Gregory Porter sang i Dokkhuset i 2015
Trondheim Jazzfestival, som også kalles Jazzfest, har all grunn til å velge fra øverste hylle. Arrangementet finner sted i en by som jazzinteresserte over hele verden har lagt merke til. Tokyo hadde, i hvert fall inntil nylig, en plateforretning som spesialiserte seg på norsk jazz. Mye av musikken de solgte, var laget av musikere med bakgrunn fra jazzlinja i Trondheim.
LES OGSÅ KOMMENTAREN: Endelig en festival der kvinnene dominerer
Altfor få trondhjemmere er klar over at mange utlendinger kjenner til byen på grunn av jazzen. Ingen mener lenger at Rosenborg er et lag på høyt internasjonalt nivå. Mange av dem som omkring i verden er interessert i jazz og beslektet musikk, er derimot klar over at musikere med bakgrunn fra jazzmiljøet i Trondheim har helt spesielle kvaliteter.
Direktøren i Norsk kulturråd, Kristin Danielsen, har også merket seg det. Hun skriver i festivalens program at når hun er på kulturarrangementer i andre land, møter hun påfallende mange som har merket seg jazzen i Trondheim.
Da jazzlegenden Chick Corea feiret sin 75-årsdag med en serie konserter på klubben Blue Note i New York i 2016, inviterte han en rekke musikere som han spilte sammen med. De eneste utlendingene var Trondheim Jazzorkester.
Corea og orkesteret som oppsto på Jazzlinja spilte sammen første gang under Moldejazz i 2000. Torsdag denne uka spiller de sammen igjen under Jazzfest. Snart utgir de også et nytt livealbum. Corea mener Jazzorkestret er det morsomste og mest kreative storbandet han har spilt med.
LES OGSÅ: Highasakites frontfigur ble NTNU-ambassadør under fjorårets festival
Chick Corea og Gregory Porter er de største internasjonale navnene denne uka, ved siden av den alltid usedvanlig smakfulle gitaristen Bill Frisell. Mange av de andre, mindre kjente navnene er så interessante at jeg knapt kan huske en festival med et sterkere program, samlet sett.
Blant dem vi skal være oppmerksomme på, er Donny McCaslin. Den amerikanske saksofonisten ledet bandet som spilte på David Bowies strålende siste album, «Blackstar». Det er god nok grunn til å besøke Olavshallens lille sal onsdag.
Vi bør også være nysgjerrige på de amerikanske vokalistene Cécile McLorin Salvant og China Moses. Det samme gjelder hip hop-orienterte Miss Tati fra Bergen og ikke minst Trondheims egen Siri Beathe Gellein. Hun og Siris Svale Band, som var en stor attraksjon på slutten av 80-tallet, gjør comeback.
Midtnorsk jazz er selvfølgelig godt representert. Henning Sommerro, Gunnar Andreas Berg, Hanna Paulsberg og S. Møller Storband er noen navn. Otto Nielsens gamle Trondheims-viser skal presenteres i nye arrangementer, Arild Andersen skal spille med Trondheimsolistene, og festivalen presenterer to bestillingsverk:
Saksofonisten Erlend Jentoft har skrevet ny musikk og har satt sammen et nytt band for anledningen. Håkon Mjåset Johansen, trommer, og Nils Olav Johansen, gitar, er kjente navn for jazzpublikummet, og de har fått med seg en bassist som er best kjent fra en helt annen sjanger: Morten Skaget fra Åge Aleksandersens Sambandet.
Det andre store bestillingsverket avslutter festivalen søndag kveld. Ståle Storløkken, en av de aler fremste tangentmennene i norsk og internasjonal jazz, har skrevet ny musikk med tittelen «Twilight Saloon». Inspirasjonen kommer fra så ulike hold som honky tonk og science fiction-musikk.
LES OGSÅ: Ola Kvernberg leverte bestillingsverket i 2016
Denne spennvidden, den store fordomsfriheten på tvers av sjangre, er noe som har særpreget det trønderske jazzmiljøet i flere tiår. Daglig leder Ernst Wiggo Sandbakk skriver i programmet at jazzfesten er 38 år gammel. Da tar han med festivalens forløper, JazzMazz, som ble arrangert i 1980 og noen år framover. JazzMazz tok en lang pause fra slutten av 80-tallet inntil festivalen gjenoppsto under navnet Trondheim Jazzfestival i 1994.
Når arrangørene kommer fram til at vi denne uka får oppleve Jazzfest nummer 30, regner de altså med festivalene tidlig på 80-tallet. Denne måten å telle på virker kanskje litt konstruert. Kanskje festivalen heller burde feiret 25-årsjubileum neste år. Men skitt au, hvis det fører til at god musikk får ekstra oppmerksomhet, er det helt i orden.