«Make the ocean great again», sto det på capsene talerne på Ocean Week fikk utdelt. Det manglet ikke på vyer i Cosmos-salen.
«Framtida er blå», sa næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H). Han siktet ikke til kommunevalget, men til havet. Røe Isaksen innledet Ocean Week, en NTNU-konferanse om forskning, politikk og næringsliv.
Noen ganger var det nesten så blåtåka senket seg over Cosmos-salen. Blå vekst, blå arbeidsplasser – det eneste som manglet var the blues. I stedet fikk vi musikk som låt som den var løftet rett fra Avengers: Infinity War. For så vidt et passende lydspor til en konferanse der de skyhøye ambisjonene kom i en jevn strøm.
EN AV EUROPAS FREMSTE GRÜNDERE: Christine Spiten er klar for å redde havet
Det var ingen tvil om at troen på den blå framtida sto sterkt, og med god grunn. President i Kongsberg Maritime, Egil Haugsdal, Patrick Waldemar fra Telenor og Siemens-direktør Anne Marit Panengstuen gikk på scenen i tur og orden. Det handlet om bruk av kunstig intelligens og 5G-nett til å overvåke laks i merder, om selvkjørende skip og ferjer som kan kutte verdens CO₂-utslipp med svimlende mange tonn. Og det handlet selvfølgelig om Salmars havmerd.
Næringsministeren snakket om omstillingen til tida etter oljealderen. De maritime næringene skal bidra til å gjøre den norske økonomien mer mangfoldig. Teknologibedrifter, havbruk og verft skal holde vekstmotoren i gang når verden gir slipp på hydrokarbonene.
Ja, det blir kostbare og høyteknologiske arbeidsplasser, men håpet er at Norge kan eksportere teknologi til andre land. Med tanke på at den norske offshoreflåten er blant verdens mest avanserte, er mulighetene store. Vekst i de maritime næringene vil skape arbeidsplasser langs hele kysten. Når Ocean Space Centre blir bygget, kan Trondheim bli et sentrum for teknologisk utvikling. Siemens' nye batterifabrikk er nok et eksempel på at havet kan gi trøndersk vekst og innovasjon.
NULLUTSLIPP PÅ SJØEN: Verdens første utslippsfrie hurtigbåt kan komme til Trøndelag
«Når russen har møtt opp her om morgenen, er det håp», sa Ap-leder Jonas Gahr Støre. Han siktet til en gruppe rødruss fra Byåsen videregående som satt i salen. De skulle senere gi talerne hver sin caps, prydet med «Make the ocean great again».
Iblant virket panelet mer opptatt av å gjøre havet greit igjen. Det handlet selvsagt om plast. Støre foreslo en panteordning. Skipene som tråler verdenshavene skal kunne levere plast de kommer over på ferden til et havnemottak og få betalt for innsatsen.
Det er å snu ideen om karbonprising på hodet: Mens bedrifter må betale for å slippe ut CO₂, kan de få betalt for å samle opp plastikk fra havet. Forhåpentlig blir det fulgt opp i Stortinget.
Noen snakket om gruvedrift på havets bunn. Der kan man finne sjeldne jordarter. De brukes i smarttelefoner, batterier og solcellepaneler. Teknologiindustrien vil trenge stadig større mengder av mineralene fra havbunnen. Skal solenergi fylle en større del av verdens energibehov, trengs bedre batterier.
Det burde være duket for et nytt ressurseventyr på havbunnen.
Det er bare ett problem, sett med norske øyne. For noen uker siden ble det kjent at forskere hadde oppdaget enorme forekomster av sjeldne mineraler i havet like utenfor Japan. Forskerne sier at den japanske forekomsten kan fylle verdens behov i hundrevis av år. Da spøker det for et nytt norsk ressurseventyr.
Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter