Voksne tror at vi er voksne når vi klager på russen. De samme voksne går bananas på julebord og hyttetur med mobiltelefon.

Min stedatter er russ i år og synes det er ganske ålreit med russefeiring. Likevel synes hun det er dumt at de allerede har fått tilsnakk fra politiet. Russen har nemlig satt opp festleir i Bymarka, like ved Nilsbyen på Byåsen, for å forstyrre minst mulig. Likevel klager naboene på musikkstøy og bråk.

Jadda, jadda, hun skjønner at det kan være irriterende for dem som bor i nærheten. - Men sånn er verden da, det er alltid noe man kan irritere seg over. Vi kan jo ikke klage og viser finger'n når vi sitter på et fly og babyen i nabosetet hyler som en pattegris hele flyturen. Selv om det er sykt forstyrrende, må man bare finne seg i det, illustrerer hun.

Hun har et poeng. Selv om jeg personlig nok hadde blitt provosert over høy bass på nattetid. Jeg blir forbannet når skrikende måker vekker meg klokka fire om morgenen. For ikke å snakke om premieidiotene som fyrer opp nyttårsraketter på første nyttårsdag. Når jeg kjører på vei hjem fra jobb, stiv i blikket av stress, blir jeg selvsagt irritert over påseilet russ som slentrende krysser gata på rødt lys. For noen slabbedasker. Dette er ingen viltkorridor, men Prinsenkrysset!

Men det er akkurat dét som er det fine med russefeiringen. Å ta seg litt til rette, opptre som en dåsemikkel på ukristelige tidspunkt. Selv syntes jeg det var helt topp å gaule Sputnik-slageren «Nå skal vi skilles Johanne» syttisju ganger på rad da vi sjanglet hjem fra gjørmete russetreff på Tempebanen for så å campe i en rundkjøring.

Så ble jeg voksen, glemte at jeg var Sputnik-fan og synes russen er prepubertal. Voksentiden er åpenbart epoken for å bli irritert og provosert over alt fra vedvarende lavtrykk til skjemmende postkassestativ. Vi blir sjokkert over hvor mye penger dagens russ bruker på russebuss. Samtidig som vi voksne bruker 50 000 kroner på nye hagemøbler og tilbringer pinsen i Palma.

GIKK DU GLIPP AV DENNE? Russen må selv sørge for at alle blir med

Ikke minst har vi voksne glemt at vi tidvis oppfører oss som unger. Selv om vi har passert 25 år og har papirene i orden, har svært mange av oss behov for å opptre litt russeaktig. Vi blir trøtte av å være streitinger og bekymre oss for om tuntreet bør beskjæres. Derfor griper vi begjærlig anledninger hvor vi kan glemme ordensreglene.

Se for deg et julebord eller et jobbseminar. Det er ikke fagdebatt og høflig konversasjon som preger nachspielet på hotellrommet. Fjortislignende oppførsel derimot. Mellomledere som ligger i stjerneformasjon på sengen og roper etter nok en Tom Collins-drink. Andre tyr til utroskap. Ikke for å være hjerteløs eller fordi partneren hjemme er kjip, men fordi man har behov for ulovlig dårskap. Være crazy.

Se for deg en hyttetur med voksne. Da kan det hende at stemningen blir såpass marinert i Jäger og pils at man i beruselsen sender en avsindig melding til en annen voksen. Du trenger altså ikke være tenåring med dårlig impulskontroll for å legge bort folkeskikk og vettug mobilbruk.

Sånn er det å være menneske. Vi skandaliserer oss selv for i neste øyeblikk opptre som en surmaget, bisk Tante Pose. Men det er mulig å forbedre seg i mer tolerant retning. Neste gang jeg bedriver mindfulness nede i vaskekjelleren, skal jeg derfor hente fram flere positive tanker. Tenke at det er fint både med hekkende måker, kinaputter og russeleir i myra.