Mange raser, noen jubler. Men er det mulig å gi Olav Tryggvasons gate et løft når den får færre biler?
Jeg spaserte i Olav Tryggvasons gate i godværet i forrige uke og tenkte på hvordan den kan bli. Omleggingen av trafikken fører til at det blir mye bedre plass til oss som vil sykle og gå. Vil vi strømme til og fylle gata med liv og røre, sette oss på fortauskafeene som vil dukke opp og handle mer i butikkene?
Jeg er slett ikke sikker på det. Det trengs i hvert fall mye mer enn noen blomsterkasser og mer kaffe på fortauene.
Dessuten skal det fortsatt kjøre biler i gata, også når den nye forsøksordningen blir innført i juli. Men de fire kjørefeltene blir redusert til to, og gjennomkjøring blir forbudt. Antall personbiler blir kraftig redusert, men gata får heftig busstrafikk.
LES OGSÅ: Flere gleder seg til å åpne utservering når gata blir miljøgate
Diskusjonen har vært intens. Mange som driver forretning, mener redusert biltrafikk i Midtbyen vil ramme handelen. Andre er ganske enkelt forbannet fordi de ikke lenger får lov til å kjøre der de alltid har kjørt.
Noen av oss mener derimot at færre biler i sentrum vil være en fordel, både for de som driver handel, for alle oss som bruker byen og for klimaet. Etter at det er innført strenge og upopulære begrensninger på bilkjøring i Oslo sentrum, har klimautslippene gått ned åtte prosent på ett år.
Både de som vil ha like mange biler i byen som før og vi som tror det er best med noen færre, er enige i et stykke på vei: Alle ønsker seg mer aktivitet i Midtbyen. Mer handel, flere opplevelser og mer folk i gatene.
For at det skal skje, må gatene bli hyggeligere. Men Olav Tryggvasons gate kan aldri bli Bakklandet. Den kan ikke bli Solsiden og heller ikke Nordre. Den er for stor og for bred. Folk trives bedre i mer intime omgivelser.
LES OGSÅ: Bilistene kan få en kaotisk sommer
Det som slo meg da jeg gikk der i finværet, var likevel at gata har flere kvaliteter enn vi antakelig tenker over når vi sitter i en bil og stanger oss gjennom trafikken. Den har noen av Trondheims flotteste bygårder fra ulike epoker. Hvis du begynner i vest, rusler du forbi flere viktige epoker i Trondheims historie. Thaulowgården rett opp for Ravnkloa er Stiftsgårdens lillesøster fra tidlig 1800-tall og et trepalé av samme type som byens kjøpmenn bygget flere av sent på 1700-tallet.
Byhaven er godt bevart funkisarkitektur fra tidlig på 1930-tallet. Rett bortenfor ligger Idungården. Ikke alle synes den er «pen», men den forteller en historie om byens utvikling og oppbygging på slutten av 1950-tallet.
Går du videre østover, passerer du Mathesongården fra slutten av 1800-tallet før du kommer til Folkets hus og jugendbygningene på den andre siden av gata. Olav Tryggvasons gate har mange historier å fortelle.
Når det gjelder mulighetene for mer folkeliv, har den noe enda viktigere: Den har usedvanlig gode solforhold. Fortauet på sørsiden ligger riktignok i skyggen, men på godværsdager ligger nordsiden av gata badet i sol hele dagen.
Dermed er det naturlig å tenke at her er det bare å sette ut stoler og bord, så strømmer folket til. De vil drikke dyr kaffe og enda dyrere øl. Utpå ettermiddagen blir de så «goddemte» at de går på shopping og punger ut for hva det skal være. Færre biler i Midtbyen vil i så fall være bra for omsetningen.
LES OGSÅ: Antall bysykler blir mangedoblet i sommer
Spørsmålet er om det vil skje. Olav Tryggvasons gate er ikke laget for den type aktivitet. Da den langsomt tok form etter en storbrann i 1841, var ikke byggherrene fullt så opptatt av kaffe latte som de er i dag. Folk satt ikke ute på gata og drakk.
Det viser seg til stadighet at folkeliv er vanskelig å planlegge, for det er folket selv som skaper det, og folket er en stor og uberegnelig masse. Du vet aldri på forhånd hvilke steder de vil legge sin elsk på.
Likevel er det fornuftig å undersøke hva som vil skje når det blir færre biler langs en av Trondheims mest solrike bygningsrekker. På nyåret blir det undersøkt om forsøket blir vellykket. I mellomtiden må de som driver butikker og kafeer gjøre alt de kan for å innynde seg hos deg og meg. Både blomsterkasser, bord og stoler kommer godt med. Aller viktigst blir det om folk som går på fortauet får noe interessant å se på i øyehøyde.
Så får vi se om færre biler i byen gjør gatene så forlokkende at flere av oss tar bussen til byen.
Les flere kommentarer av Trygve Lundemo her