En av verdens ypperste filmskapere fikk Gullpalmen for en av sine beste filmer, på en festival som traff bra også med prisene.

Sjelden har en så varm og lett tilgjengelig film vunnet Gullpalmen i Cannes, som «Shoplifters» av den japanske regissøren Hirokazu Kore-eda. En populær og fortjent vinnerfilm fra 56-åringen, som er en av de store humanistene av dagens filmskapere. Prisvinnerfilmen vil nok få en del til å ta til tårene i kinosalene.

Med sin femte film i hovedkonkurransen og 13. spillefilm i karrieren nådde han endelig helt til topps, med en film inspirert av en nyhetsartikkel. Filmen skildrer en underlig storfamilie som bor trangt hos bestemor og livnærer seg av butikktyveri og lavstatusjobber. Ved filmens start forbarmer de seg over ei femårig jente utsatt for grov omsorgssvikt. De gir henne kjærlighet og lærer henne opp til å bli butikktyv.

Varmt familiedrama: En familie av butikktyver i årets vinnerfilm i Cannes, japanske «Shoplifters».

Familiedrama med varme er japanerens store styrke. «Shoplifters» har dessuten et sosialt perspektiv og et blikk på undersiden av samfunnet som kan gi assosiasjon til hans internasjonale gjennombruddsfilm «Nobody Knows» (2004) som ble vist på Kosmorama i 2005. Hele fem av filmene til Kore-eda har gått på kino i Norge, den siste ganske nylig, «Det tredje mordet». «Shoplifters» er i mine øyne hans beste siden mesterlige «Still Walking» (2008). Sist en japansk film hentet Gullpalmen i Cannes, var Shōhei Imamuras «Ålen» i 1997.

Min andre favoritt til den gjeveste prisen, koreanske «Burning» av Lee Chang-dong, var det nærmeste Cate Blanchetts jury kom en grov forbigåelse. Den langsomt glødende filmen etter en novelle av Murakami fikk til gjengjeld kritikerprisen for beste film i konkurransen.

Etter årets protestaksjon mot kjønnsfordelingen på festivalen, var det spenning om Gullpalmen for andre gang i historien skulle gå til en kvinnelig filmskaper. Det gjorde den altså ikke, men at to av de tre kvinnelige filmskaperne i hovedkonkurransen fikk pris, er også et signal. Italienske Alice Rohrwacher fikk manuspris for en av festivalens mest originale filmer «Happy as Lazzaro», mens libanesiske Nadine Labaki fikk juryprisen, som gjerne kalles «tredjeplassen» for «Capernaum».

Sterk tredjeplass: Libanesiske Nadine Labaki fikk juryprisen for «Capernaum» om fattige palestinske barn i en fiskerlandsby, her med Zain al-Rafeea som spiller i filmen.

Juryen i Cannes kan bare gi én pris til hver film. Andreplassen, eller Grand Prix, gikk til Spike Lees «BlackKklansman». Den utrolige historien om av svart politimann som infiltrerte Ku Klux Klan på 70-tallet er regissørens beste og bredeste film på lenge. At filmen med humor og thriller-grep også er et rasende angrep på president Trump og rasisme i dagens USA vil garantert gjøre filmen omdiskutert når den kommer på kino.

Engasjert vinner: Spike Lee fikk Grand Prix, eller «andreplassen» i Cannes for «BlacKkKlansman», en av hans beste og bredeste filmer på lenge, ifølge vår kommentator.

Regipris til polske Pawel Pawlikowski for utsøkte «Cold War» var svært fortjent. Det samme var skuespillerpris til Marcello Fonte som småkriminell hundefrisør i Matteo Garrones «Dogman». Beste kvinnelige skuespiller ble Samal Yeslyamova i russiske «Ayka».

Skuespillerpris: Marcello Fonte fikk prisen for beste mannlige skuespiller som hundefrisør i Matteo Garrones røffe og lekre krimdrama «Dogman»

De franske filmene nådde ikke opp i år. Til gjengjeld fikk veteran og legende Jean-Luc Godard en slags ekstra-palme for sin nye film «The Image Book». Konkurransens mest radikale film, i montasje av ord og bilder fra litteratur film. 87-åringen dyrkes fortsatt som en Gud i Cannes, men i mine øyne fortoner hans siste filmer seg mer og mer som keiserens gamle klær. Da hadde jeg mer sans for delt manuspris til Jafar Panahi, som ble nektet av iranske myndigheter til å reise til Cannes med sin nye, gode film «3 Faces».

Årets gjennombrudd: Belgiske «Girl» av Lukas Dhont fikk både debutprisen og pris til Victor Polster for rollen som 15-årige Lara(t.v).

Årets gjennombrudd var belgisk og svensk. Lukas Dhont fikk særdeles fortjent prisen for festivalens beste debutfilm for «Girl» om 15-årige Lara på vei fra gutt til jente. En fantastisk spilt og helstøpt film. Den ble vist i sideprogrammet Un Certain Regard, hvor hovedprisen gikk til den makeløse svenske filmen «Gräns».

Toller og synder: Svenske «Gräns» om en kvinnelig toller med ekstrem luktesans ble en av de store snakkisene og fortjent prisvinner i Cannes i år, skriver vår kommentator.

Ali Abbasis film er basert på en novelle av John Ajvide Lindquist som også skrev boka som «La den rette komme inn» (2008) ble film av. «Gräns» handler om en kvinnelig toller med ekstrem luktesans. Filmen er den mest speisa blandingen av fantasi, realisme, sårt menneskelig drama og thriller jeg har sett på år og dag. Den er også klar for norsk kino i likhet med de fleste av årets prisvinnere.

Les også «Weinsteins skygge preger festen i Cannes»