Byen er på sitt grønneste, fineste, og parker og grøntområder viser seg viktigere enn noen gang.

Jeg kan ikke huske sist jeg så Trondheim så grønn og innbydende. Det er jo vanligvis akkurat på denne tiden av året at byen er på sitt grønneste. Som regel foregår det under langt våtere og kjøligere forhold. Derfor er det nesten noe uvirkelig fint med kombinasjonen av grønne og varme mai- og junidager.

Noe av det mest slående ved bybildet når Trondheim slår ut i tidlig sommerblomst, er hvor viktig byens grønne lunger er, og hvordan de brukes. Folk sitter, ligger og rusler på Marinen. Argumenter om at Høyskoleparken er lite brukt, faller som et sammenkrøllet ispapir til jorda.

Folk spiser sammen ute, spiller, leker og slapper av høyt og lavt, i sola og i skyggen. Vi som er så heldig å ha en veranda, kan trekke dit, men det er noe eget ved å slange seg med ei bok i en park eller et friområde og se på livet innimellom. Bokstavelig talt.

På slike dager framstår bare tanken på å bygge ned noen av byens grøntområder som et hodeløst anslag mot grønne pusterom, som ikke blir mindre viktige etter som byen fortsetter å vokse og det kommer varme dager etter disse.

Vi som har lært at hver gledesstund på jord må betales med sorg, kan lure på hva som blir prisen for tidenes maivær. Fatalistene har for lengst begynt å frykte at godværet skal være brukt opp før ferien. Mens vi venter på regnet og det mer beryktede trønderværet, er det derfor best å nyte hver dag som om det er den nest siste. Blir det for varmt, kan vi alltids trøste oss med at det er varmere i Bergen.

Les også kommentaren «Den nye ranheimslukta»