Trondheim har ett område som er overmodent for vekst. Dessverre vil det ta en evighet, for det er ikke enkelt å gjøre havn til by.

Mens huseiere i Trondheim slåss mot at nabolaget fortettes, kan vi i slutten av denne uka rusle rundt i en bydel som er overmoden for fortetting. Den ligger i sola, den har god plass, og det er bare noen hundre meter til sentrum. Jeg snakker selvfølgelig om Nyhavna.

Mye skjer i dette strøket nå. Sentrum sprer seg østover, restauranter åpner fra Lademoen mot Lade. Forrige helg var det åpne hus på Svartlamoen. Sist helg trakk Trondheim Rocks-festivalen titusener til nabolaget.

LES OGSÅ KOMMENTAREN: Nyhavna som Edens hage: Bare en drøm?

Om få dager blir Hendelser på Nyhavna arrangert for tredje gang. Trondheim kommune, Trondheim havn, NTNU og Cirka Teater går sammen om en begivenhet som vil gi oss et innblikk i de utallige kulturaktivitetene som foregår på området.

Vi som har vært med på samme seanse tidligere, vet at bydelen vil åpne seg på en måte den aldri ellers gjør. Teaterforestillinger, utstillinger og mange slags aktiviteter vil vise at Nyhavna allerede i dag rommer mye mer enn de fleste av oss er klar over.

Hvis politikerne klarer å gjennomføre planene de har lagt, vil bydelen blomstre så til de grader en gang i framtida. Kommunedelplanen for Nyhavna som politikerne vedtok for to år siden, inneholder prisverdige ambisjoner om en bydel der folk skal bo like i nærheten av arbeidsplassen sin, der barn og familier skal boltre seg i små parker og alle skal få godt med kulturtilbud å velge mellom. Flere sentrumsnære boliger er helt nødvendig i en by som vokser fort.

LES OGSÅ: 55 kulturaktiviteter viste seg fram i 2016

Foreløpig vet ingen om Nyhavna blir den idyllen planene legger til rette for. Ingen vet heller når det vil skje, for det er innfløkt å endre et gammelt havneområde til en bydel med et høyt antall boliger og arbeidsplasser. For det første er det Trondheim Havn som eier området. Trondheim Havn er igjen et interkommunalt selskap der hele 13 kommuner fra Hitra og Frøya til Namsos er eiere.

Hvis området skal brukes til noe annet enn havnevirksomhet, må de 13 kommunene først bli enige om hvordan det skal gjøres. Deretter må de søke dispensasjon fra lovverket som regulerer havnevirksomheten.

Utviklingen på Nyhavna kan ta et skritt videre under et møte i representantskapet i Trondheim Havn 11. juni. De 13 kommunene kan bli enige om å søke Samferdselsdepartementet om dispensasjon fra havne- og farvannsloven. Neste skritt kan bli å opprette et eget selskap som kan utvikle Nyhavna til noe annet enn området er i dag.

Noen mener planene heller bør legges i en skuff. LO i Trondheim har gang på gang gått inn for at det aller meste av Nyhavna fortsatt må være et industri- og havneområde. «Nyhavna er for verdifull til å erstattes av rikmannsboliger», skrev LO-leder John-Peder Denstad i et avisinnlegg sist høst. Det har han helt rett i.

Hvis Nyhavna fylles av rikmannsboliger, blir området mislykket. Det er heller ikke det som er intensjonen. Meningen er at vanlige folk skal bo og jobbe der, og formannskapet har vedtatt at kulturaktørene som i dag holder til på Nyhavna, skal tas vare på.

På Nyhavna er det mulig å få til en slik utvikling. Markedskreftene er riktignok sterke, og utbyggerne vil ha mest mulig igjen for investeringene sine. Men LO, av alle, burde ha interesse av at markedskreftene holdes i sjakk. Det er heller ikke snakk om å tømme bydelen for arbeidsplasser, men å legge til rette for annen virksomhet enn ekstremt arealkrevende lagerhaller der det dessuten ikke er mange ansatte.

Flere byer har de siste årene satset på en annen boligutvikling enn den som har vært vanlig de siste tiårene. Zürich og Wien er to eksempler. På Svartlamoen, rett over veien for Nyhavna, viser det seg også at mange trives godt med en lavere og mer miljøvennlig boligstandard enn den utbyggerne legger opp til.

Nyhavna blir ikke som Svartlamoen. Men det er fullt mulig å hindre at området blir som deler av Grilstad Marina. Der er kvadratmeterprisen på de dyreste boligene 75 000 kroner. På Nyhavna bør den helst bli rundt halvparten.

Les flere kommentarer av Trygve Lundemo her