Det er lurt å ta vare på det man eier. Det vet de fleste. Men det gjelder ikke veinettet i Trondheim. Det forfaller hele tiden. Det er ikke penger nok til nødvendig vedlikehold.
Trondheim kommune eier over 1000 kilometer med kommunal vei, gang- og sykkelveier, fortau og snarveier. 1000 kilometer er mye vei, like langt som fra Trondheim til Oslo og tilbake igjen.
De fleste av oss vet at huset trenger et strøk maling innimellom. Det er åpenbart smart å finne frem hammeren for å feste løse trinn i kjellertrappa. Et tak som lekker bør tettes fort dersom huset skal klare seg mot tidens tann.
LES KOMMENTAREN: Gi syklistene penger, ikke langfingeren
Det samme skulle man tro gjaldt veier, fortau og sykkelveier. Men i Trondheim kommune er det ikke penger på budsjettet til å ta vare på ting. Når bystyret samles i neste uke, skal rådmannens forslag til hovedplan for veinettet opp til behandling. Planen skal brukes til å styre forvaltning, drift og vedlikehold av det kommunale veinettet. Den skal også være et verktøy for å foreslå investeringer utover de veiene som ligger under Miljøpakken.
Det legges det opp til at veiene i Trondheim skal forfalle ytterligere i årene som kommer. Det legges opp til et såkalt ambisjonsnivå på null, og det betyr at etterslepet (vedlikehold som burde vært utført) øker for hvert år. Ved å bruke 44 millioner kroner på vedlikehold i året, slik planen legger opp til, reduseres veikapitalen (den beregnede verdien av alle kommunens veier) med 29 millioner kroner per år. Veinettet blir stadig dårligere og det blir stadig dyrere å gjøre noe med det. Til slutt blir regningen, som trolig må betales av neste generasjon, så høy at det blir enormt krevende å ta igjen etterslepet.
LES DEBATTINNLEGGET: Det er et sammenhengende grusteppe på sykkelveien
I planen advares det mot et slikt planlagt forfall. Rådmannen skriver at han mener det er bekymringsfullt at veikapitalen forvitrer fordi kommunen ikke har tilstrekkelige midler til vedlikehold. Ut fra et faglig ståsted anbefales et høyere ambisjonsnivå på vedlikehold, men rådmannen finner ikke rom for å foreslå mer penger innenfor dagens budsjett. Beregninger viser at dersom innsatsnivået på vedlikehold skal hindre at etterslepet øker, kreves det 18 millioner mer til vedlikehold i året. Dersom pengene skal flyttes fra drift, som snøbrøyting og salting, vil det få store negative konsekvenser for trafikksikkerheten, miljøet og fremkommeligheten. Skal etterslepet på kommunale veier fjernes i løpet av 25 år, må bevilgningene økes med 69 millioner kroner i året.
Å snekre et kommunebudsjett er en komplisert oppgave. Det skal være nok til å løse de lovpålagte oppgavene, kommunalt ansatte skal ha lønn og kommunens innbyggere skal ha gode tjenester. Eldreomsorg og skole koster penger og må prioriteres høyt. Det er ingen enkel oppgave å flytte nye millioner over til vedlikehold av veinettet. Men det er neppe farbart å la veinettet råtne på rot heller. Uansett hvor mye metrobuss vi skal ta i fremtiden, og uansett hvor mange som skal sykle og gå, er det behov for trygge, fremkommelige og funksjonelle veier, fortau og sykkelveier i en moderne by.
Disse trønderske veiene skal asfaleres i sommer
Målet i veiplanen er at alle skal være trygge i trafikken, at de som reiser mest miljøvennlig skal prioriteres, støv og forurensning skal reduseres og ny teknologi skal tas i bruk for å få til mest mulig med knappe ressurser. Det er fint med planer og ambisjoner. Men det virker ikke enkelt å få det til så lenge over 1000 kilometer med kommunalt veinett forringes for hvert år som går. Før eller siden må det penger til.
Politikere vinner neppe valg på å asfaltere kommunale veier. Det finnes mye annet fornuftig å bruke millionene på. Dersom kommende generasjoner blir nødt til å plukke opp regningen og gjenoppbygge et forfallent veinett, vil de sannsynligvis tenke sitt om dagens politikere. I landbruket har man lenge levd etter rettesnoren om å overlate gården til neste generasjon i bedre forfatning enn da de selv tok over. Det sikrer langsiktighet og fornuftig nivå mellom vedlikehold, drift og nye tiltak. Slike idealer gjelder åpenbart ikke for veiene i Trondheim.