Hvor tett og trangt går det an å bo?
Med en befolkningsøkning på rundt 3000 i fjor vokser Trondheim raskere enn både Oslo, Bergen og Stavanger. Byggekranene har blitt et vanlig innslag i bybildet. Det bygges som aldri før, og leilighetene går unna i et brennhett boligmarked.
Men bygges det for å bo eller for kapitalen?
Det bygges åpenbart i tråd med gjeldende standarder. Det ingen grunn til å tro annet. Utbyggerne av større prosjekter er i hovedsak tunge og seriøse aktører. Standarden som følges i dag er Byggteknisk forskrift, også kjent som TEK17.
Slike forskrifter har endret seg betydelig i senere år. Hovedtrenden er at det bygges smartere, tettere og mindre. Det gjenspeiler samfunnet generelt. Der den tradisjonelle kjernefamilien var normen tidligere, er 40 prosent av husholdningene i Trondheim i dag aleneboende. Dagens familie kan likså gjerne bestå av to som av fire eller fem.
Å bo tett og urbant er dessuten miljøvennlig. Det gjør at mange kan erstatte bilen med kollektivtransport og sykling.
Så er det motforestillingene. For en bolig skal ikke bare være et sted å sove, men også å leve. Nettopp folkehelsen var en hovedmotivasjon bak etterkrigstidens sosiale boligbyggingen i Norge, som vektla lys og store grøntområder.
– Grensen bør være nådd for hvor små, mørke og klønete nye leiligheter kan være, sa flere eksperter til Aftenposten nylig.
Ankepunktene, som fikk støtte av forskningssjef ved Sintef byggforsk, Jonas Holme, dreier seg i hovedsak om størrelse, lysinnslipp og planløsning. Mange nye boliger bygges dessuten så tett at innsyn fra naboer fra alle kanter etterlater lite privatliv.
Til tross for at det ikke skorter på kjøpere, er varskoene etter hvert mange. Arkitekt, tidligere leder for Norske Arkitekters Landsforbund og medforfatter av boken “Hva er en god bolig?”, Kjetil Moe, gikk i vinter i NRK Ekko så langt som å advare mot at områder med overvekt av små og tettbygde ett - og to-romsleiligheter risikerer å kunne ende opp som «slumaktige» i fremtiden.
Det bør det være en tankevekker.
Selv vokste jeg opp i et rekkehus på Angelltrøa på 1990-tallet. Området, som nå rommer 473 selveide boenheter, stod ferdig i 1970. Sameiet består av totalt 270 mål. Alle eierne har egen hageflekk. Mellom rekkehusene og husene er det store felles grøntarealer.
Et vanlig mål for hvor tett det bygges er å dele det totale tomtearealet på samlet bruksareal (BRA) for boligene i området. Anslår en at gjennomsnittsboligen på Angelltrøa er på 100 m2, gir det en utnyttelsesgrad på 17.5 prosent.
I disse dager ferdigstilles byggeprosjektet Strinda Hageby ved Granåsen Gård, rett ved Angelltrøa. I følge utbygger Heimdal Bolig AS, vil den 60 mål store tomten totalt romme 550 enheter, i hvite, tettliggende blokker på opptil seks etasjer. Utbyggeren oppgir en utnyttelsesgrad på 117 prosent for et av delfeltene, og 113 prosent for et annet.
De to nabolagene er selvsagt veldig ulike. På knappe 50 år har imidlertid byggetettheten i et ordinært boligområde utenfor Trondheim sentrum nesten blitt syvdoblet. Det flotte navnet til tross, er det slående at ingen av kjøperne ved Strinda Hageby vil disponere egen hage.
En annen viktig trend er at andelen små leiligheter øker. Det er naturlig når stadig flere bor alene. Men samtidig har selve størrelsen på ett og toromsleiligheter krympet radikalt. Frem til 1996 opererte Husbanken med en standard der toromsleiligheter minst skulle ha et areal på 55 m². Arealet for ettromsleiligheter var på 40 m².
Med dagens byggestandarder har utbyggere større frihet til å utforme egne planløsninger. Ved Strinda Hageby er de minste leilighetene på 28 m². De fleste toromsleilighetene ligger på rundt 40 m², altså på størrelse med en standard ettromsleilighet frem til 1996. Ved Lilleby Triangel bygges leiligheter ned i 22 m².
Folk ønsker å bo lettstelt og praktisk. Men vil arkitekt Kjetil Moe få rett i at dagens nybygg kan bli til fremtidens ghettoer? Et annet spørsmål er hvorvidt det er riktig at markedet skal få lov til å sko seg på unge mennesker som er villige til å bytte grunnleggende komfort mot en overkommelig inngangsbillett til et beinhardt boligmarked.
Er vi i ferd med å bygge oss syke igjen?
