I helga feiret vi 90-årsdagen til min svigermor i Namsos. En engasjert dame som fortsatt må lese Dagbladet hver eneste dag. Det er ikke alltid vi er enig, kanskje fordi tidene har endret seg.
Svigermor har pløyd seg gjennom en vegg av bøker, engasjert seg for de svake i samfunnet og er fortsatt nysgjerrig og god diskusjonspartner. Det er helt utrolig hva som har skjedd på disse 90 årene.
Det er tiår etter tiår med store tidsskifter. Vi unge rundt 60 snakker som om det er nå vi står foran det virkelig store tidsskiftet med kunstig intelligens, et dramatisk skifte for å redde verden fra en ødeleggende klimakrise eller plast som fyller opp havet slik at det blir mer plast enn fisk. Store kriser har det alltid vært. Hvis vi skrur tiden tilbake, ser vi at i 1928 mistet 600 mennesker livet da en dam brister i California og 1800 mennesker dør av storm og oversvømmelse i Florida. Den første kvinnen flyr over Atlanteren, vi får den første effektive respiratoren og de viktige stegene mot å få penicillin er på vei. I Norge kom det T-bane i Oslo.
LES OGSÅ KOMMENTAREN: Hvis vi ikke snart tenker nytt, kan det Norge vi elsker forsvinne for godt.
Jeg har min tese om at verden alltid utvikler seg til det bedre selv om ikke alle problemene blir løst. I 1928 får Tyrkia ny grunnlov der islam ikke lenger er statsreligion. I dag er vi på vei tilbake til at islam er statsreligion.
Ti år etter at svigermor er født er Hitler diktator. Tyskland annekterer Østerrike. Den britiske statsministeren Neville Chamberlain møter Hitler, og vi vet hvordan dette ender. Vi vet at det er en tøff tid for ei jente i Namsos. Samtidig kommer det politiske vedtak i Norge av stor betydning; kvinner får anledning til å ha statlige embeter og ikke minst vedtas en lov om arbeidsledighetstrygd. Før neste tiår er gått er min svigermors hjemby bombet sønder og sammen. Til konfirmasjonen kommer ikke faren. Han sitter fengslet på Falstad. Venneflokken i Namsos lurer seg til et festlig lag med musikk og dans, men stoppes av tyske soldater. Som 20-åring opplever hun at den ene krigen avløser den andre – den kalde krigen.
LES FLERE KOMMENTARER FRA TONE SOFIE AGLEN HER
De britiske koloniene starter sin frigjøring. Det fremste symbolet for frigjøringen, Mahatma Gandhi, blir skutt. I 1948 opprettes både Nord-Korea og Israel, to land som fortsatt knyttes til krig og konflikt.
I Turkmenistan dør 110.000 mennesker i et jordskjelv. 1958 var et nytt urolig år i den harde kampen mellom øst og vest, mellom markedsøkonomi og planøkonomi, mellom demokrati og ettpartistater. Motstanden mot apartheid øker i Sør-Afrika. Det er økende arbeidsledighet i Norge og uro i Arbeiderpartiet om atompolitikken og NATO.
60-årene er dramatiske med drapene på John F. Kennedy, Martin Luther King og i 1968 Robert Kennedy. Vietnamkrigen herjer og verden blir kjent med massakrene. Vi får de første virkelig skremmende historien om at miljøet på jorda er i ferd med å ødelegges.
NYSGJERRIG PÅ TRØNDERSK POLITIKK? Hvetebrødsdagene er over for nye Trøndelag
Det er invasjon i Praha og opprør i Paris. For første gang transplanteres et hjerte – et nytt medisinsk framskritt. Jordskjelv i Iran tar livet av 12.000 mennesker. Kronprins Harald gifter seg med Sonja Haraldsen. Det er hippier, langt hår, narkotika og bråkete musikk.
Det er Beatles og Dylan – en ny tid er i emning. En ny tid er vel alltid vært i emning? Kanskje jeg tar feil, men har det ikke vært litt kjedeligere etter disse dramatiske tiårene i min svigermors lange liv?
LES OGSÅ KOMMENTAREN: Konfliktene river Arbeiderpartiet i stykker
Etter år der vi fikk trygghet i arbeidslivet, mindre arbeidsledighet, kvinnefrigjøring, opphevelse av apartheid, frigjøring av kolonier – de store sprangene.
Mange av de store sakene har gått i riktig retning. Jo, vi har hatt skremmende terror, også her hjemme. Vi har stadig konflikter i Midtøsten. Vi har sult og mennesker på flukt. Vi har miljøspørsmål vi må løse. Selvfølgelig må vi fortsette arbeidet for en bedre verden slik min svigermor alltid har gjort.
På feiringen i helga var ti av drøyt 40 rundt 90 år. Du verden så mye de har opplevd. Mye vondt og dramatisk, men også et liv der vi har det bedre og lever lenger. Vi har mye å ta vare på.
Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter