Beate Lerdahl, kapellan i Nidaros domkirke og Vår Frue menighet

Snart er det bare å ta med seg yogamatta å komme til Nidarosdomen. Olsoknatta mellom 28. og 29. juli holdes kirka åpen for dem som ønsker en annerledes natt i katedralen.

Publisert: Oppdatert:
Dette er et debattinnlegg. Det gir uttrykk for debattantens egen holdning.

Og i år har vi fylt den med et program som i hvert fall ikke tilhører tradisjonen på dette tradisjonsrike stedet. Under rosevinduet og domkirkens hvelv skal vi legge ut våre yogamatter. Til kyndig instruksjon og med Steinnmeyerorgelet og Domkirkens oratoriekor som lydfølge, skal vi puste oss inn i natten med kroppene våre. Falle til ro der hvor hvelv møter hvelv. Både på utsiden og på innsiden. Når morgenlyset igjen når oss gjennom Gabriel Kiellands mangefasetterte glassmalerier, skal vi hilse dagen velkommen med morgenyoga og Bibelens ord om en ny morgen. I direkte og i overført betydning. Høres det ikke fint ut?

Noen spør allikevel hva i all verden yoga har i et kirkerom å gjøre. Er ikke det en snikinnføring av østlig religion?

Yoga i sin opprinnelige kontekst oppsto innenfor de østlige religionene hinduisme og buddhisme, men i Vesten praktiseres den først og fremst som en bevegelsesform. Vi finner den til og med på treningssentre blant andre fitness-tilbud. Når yoga tas med inn i et kirkerom, er det dette rommet med sin arkitektur, sin kirkekunst og sin musikk, som gir yogaen en retning.

En eldre dame som jeg fortalte det til da jeg var på ferie i Kroatia her i mai, la øyeblikkelig om ferieplanene sine for å komme til Trondheim denne helga. For henne var yoga og kirke toppen av lykke. Det undret meg. Men jeg tenker at vi som tilrettelegger gudstjenester og andre samlinger i kirken, er veldig opptatt av å tilrettelegge tro fra snippen og opp – dvs. uttrykk som appellerer til vårt intellekt.

Ordet yoga kommer fra Sanskrit, som opprinnelig betyr «å føye sammen» – i denne sammenheng kropp, sjel og sinn. Det er en stor lengsel blant folk etter å komme til kirken med hele seg. Tilstrømmingen til konsertene i Nidarosdomen forteller noe om det – fordi nettopp musikken taler til andre sider av mennesket enn det vi som kirke klarer med ord.

Men så var det kroppen, da. Den utskjelte, misbrukte, mange ganger skambelagte kroppen. Den som kirka opp igjennom historien har vært altfor god til å diskreditere som syndig, farlig og usømmelig.

Men har ikke Gud skapt den også? Og det var vel ikke bare menneskers sjeler Jesus hadde omsorg for når han mettet 5000, helbredet syke og gjorde vann til vin? Hva skjer med oss hvis vi tar i bruk kroppen på en annen måte enn å sitte i en kirkebenk når vi er i Guds hus?

Nidarosdomen er på ingen måte først ute med å ta i bruk yoga i kirkerommet. I Lademoen kirke har de hatt kirkeyoga en gang i måneden hele siste år. I Oslo har det i flere år vært arrangert egne yogagudstjenester, likedan i våre skandinaviske naboland.

En av dem som har vært til kirkeyoga, sier det på denne måten: «Før pleide jeg å ferdes litt i utkanten av kirken. Var med ungene på speidergudstjenester og gikk på julegudstjenester, hvor vi har sittet litt på utsiden og tatt imot. Nå kjennes det som om at kirken også er min, ikke bare prestens. Kirken er blitt min venn.

Det har blitt tydelig for meg at kirkerommet ikke bare er ord. Jeg har blitt rørt av å være i rommet, og min tro har fått en større inderlighet.»

Kanskje handler det om å kjenne seg omsluttet av Guds nærvær med hele kroppen. Kanskje handler det om at vi gjennom fokus på pusten kommer nærmere oss selv, og dermed nærmere vår Skaper. Han som nettopp skapte mennesket ved å blåse pust inn idet.

Pusten er i den kristne tradisjon et bilde på Den hellige ånd – den delen av treenigheten som gjør levende og fornyer Guds skaperverk. At vi i kirken derfor gjør øvelser som fokuserer på pusten, er derfor helt betimelig.

Det blir en annen måte å be på – en kroppslig måte å nærme seg det hellige på. Og det blir en annen måte å være i kirkerommet på, der vi får falle til ro som hele mennesker med den kroppen vi har og vi kan gå fornyet derfra.

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter