Så farlig er sosialdemokratiet for de borgerlige, at de skyr lite for å beholde makten. Å renvaske ytre høyre har vært blant midlene.

Høyrepopulismen herjer i Norden og Europa. Det er ikke noe noen på høyresiden burde ta lett på. Samtidig i Norge, pågår det en debatt rundt partiet jeg er medlem av, «kometen» Rødt. Rødt er et parti født i 2007 med røtter i AKP og RV. Rødt anser seg selv som et samlingsparti for sosialister, kommunister, feminister, sosialdemokrater og anarkister, og i partiprogrammet står det: «For Rødt er en sosialisme uten demokrati overhodet ingen sosialisme».

LES OGSÅ: Velgere teller, men venner kan avgjøre

Rødt ønsker en annen økonomisk modell som er mer demokratisk framfor dagens modell som er tuftet på profitt og konkurranse mellom mennesker. Vi er sterkt kritiske til kapitalismen og hva denne økonomiske modellen gjør med arbeidshverdagen vår, så vel som fritiden vår, og sinnet vårt. Og vi har også forskningen på vår side. Større ulikheter blant folk er den største trusselen mot fellesskapet, sier en ny forskningsrapport fra NTNU.

LES OGSÅ KOMMENTAREN: Trondheims befolkning har grunn til å føle seg lurt

Mens ytre høyre herjer over hele Europa, prøver Civita-leder Kristin Clemet, å overbevise velgere om at Rødt er den største trusselen mot demokratiet. I april skrev Clemet på sin egen blogg: «Programmet virker autoritært, virkelighetsfjernt og absurd.» I samme post prøver Clemet å sammenligne Rødt med Ungarns autoritære leder Viktor Orbán – en av Europas høyrepopulistledere som har mer til felles med Clemets egne regjeringskolleger i Frp. Det er ikke bare en absurd sammenligning, men den er også farlig. For er det noen som vet mye om ytre høyre, og om hvordan man kan renvaske dem, så er det Kristin Clemet. Hun er tross alt selveste skredderen bak dagens regjering.

LES OGSÅ KOMMENTAREN: Ti problemer Arbeiderpartiet må løse

Clemet har irritert meg lenge og mye. Ikke bare fordi hun er ideologisk motsatt skrudd sammen enn meg, men aller mest fordi hun er dyktig. Faktisk så dyktig at hun ofte klarer å framstå som «konsensus» i debatten, og det til og med på venstresidens egen hjemmebane: Klassekampen-debatt.

I 2013 satt hun i et panel med venstresidas Mimir Kristjansson og innvandringskritiker Jon Hustad – og på grunn av de to ytterpunktene, fikk Clemet presentert seg selv som det gylne sentrum. Men Clemet representerer ikke noe sentrum i norsk politikk, og hun er ei heller en nøytral aktør. Clemets ideologiske tanker ligger godt plantet langt til høyre i partiet Høyre. Som leder for den liberale tankesmien Civita, som fikk lov å opptre i et nærmest vakuum i politikken for noen år tilbake, har hun en agenda. Og høyresiden skal være takknemlige ovenfor Clemet for hennes iherdige jobb med å samle de borgerlige kreftene og sørge for at Høyre, sammen med Frp, ikke bare ble valgt en gang, men også gjenvalgt i regjering. Det er en imponerende bragd, og det skjedde ikke over natta. Men dette vil hun ikke ta æren for. Det blir nemlig å innrømme at man har skitt under neglene.

LES OGSÅ KOMMENTAREN: Snart blir det meste forandret i Klæbu, men Trondheim har også overraskelser i vente.

Mye har skjedd siden 2013. Blant annet har Norge tatt sjumilssteg til høyre politisk. Samtidig blir vi mer polarisert. Nazister går rundt i gatene.

Heldigvis blir ikke Clemet oppfattet som konsensus i debatten lenger, som når hun febrilsk prøver å forsvare velferdsprofitørene – eller som når hun prøver å tegne et bilde av mine partifeller som autoritære. Hun får mindre og mindre støtte for sine meninger. Og hun får svar. Såpass mye svar fra vanlige folk som er sterkt kritiske til henne, at hun ble grinete og skrev en ny bloggpost om at «Twitter er blitt et ufordragelig sted». Rødt har gått i bresjen i kampen mot velferdsprofitørene – aksjonærer som tar ut milliarder av skattebetalernes penger til privat profitt. Rødt gikk i bresjen mot EUs energibyrå Acer, og Rødt gikk i bresjen for å felle Sylvi Listhaug etter nok en ufordragelig opptreden med konspirasjonsteorier om Ap i sosiale medier. Samtidig er vi tydelige på at vi ikke ønsker den overnasjonale kapitalismen som ved hjelp av EØS og ESA tvangsinnfører radikal høyrepolitikk i Norge uten demokratisk behandling.

Mens Rødt ønsker å styrke lokaldemokratiet og fordele makt, nominerer Clemets kolleger i Frp, Donald Trump til Nobels fredspris. Mannen som sørget for «tender age shelters», eller babyfengsler, som det heter på godt norsk, i USA. Forstå det den som kan. I Sverige kommer Høyres søsterparti Moderaterna, til å sørge for at ytre høyre i form av Sverigedemokraterna havner i regjering. Gjett hvilken skredder de har latt seg inspirere av.

Så farlig er sosialdemokratiet, velferdsstaten og fellesskapet for de borgerlige, at de skyr ingen midler.