Til tross for at turistene knapt legger igjen penger, støtter Trondheim kommune arbeidet for å få flere båter til byen.
Artikkelen er oppdatert etter publisering: Mens den opprinnelige overskriften viser til at utslippene i sin helhet skjer i Trondheim, er det riktige at ett døgns utslipp foregår både langs trøndelagskysten og i Trondheim. Artikkelen tok først utgangspunkt i en beregning der alle skip i anløp til Trondheim Havn var av samme størrelse og type som Mein Schiff 4 . Mens Mein Schiff 4 er et større skip enn gjennomsnittet er det også nyere, slik at det har mindre utslipp enn skip bygget før år 2000.
Cruisebølgen har truffet Trondheim. Overbegeistrede amerikanere, tyskere og andre strømmer til byen for å oppleve Nidarosdomen og Bakklandet. Hele 156 000 cruiseturister, faktisk tre ganger så mange som i 2008, forventes til byen i år.
Som største eier i Trondheim Havn er Trondheim kommune medlem i Trondheim Cruise Network Mid-Norway, som arbeider for å øke cruiseturismen til byen i årene fremover.
Hva er det de tenker på? Cruiseskipnæringen er en miljøversting som får utslippene fra en køpropp i morgenrushet til å fremstå som høyfjellsluft. Ikke legger turistene igjen særlig med penger heller.
Det tyske cruiseskipet Mein Schiff 4 bruker 30 tonn drivstoff i løpet av et døgn, skrev Aftenposten i 2015. Med opp til flere tusen passasjerer er skipene i praksis små byer med lys, varme og ventilasjonsanlegg som til enhver tid må holdes i gang. Det gjør at diesel-aggregatene går, selv når skipene ligger til havn.
Ifølge miljøstiftelsen Bellona tilsvarer det forurensning fra 13 000 dieselbiler i døgnet. Mens Mein Schiff 4 er bygget i 2013, er nesten 40 prosent av sesongens 83 anløp til Trondheim Havn av eldre skip som er bygget tidligere enn i år 2000. Det betyr at de har motorer uten moderne renseteknologi som blant annet fører til utslipp av partikler, svoveloksider (SOx) og NOx.
Dette er faktorer som bidrar til at det er vanskelig å gjøre en helt presis utregning. Det er imidlertid ingen tvil om at cruisebåter har et enormt forurensningsproblem. Til tross for at Mein Schiff 4 er en større og mer energikrevende båt enn gjennomsnittet, kan man anslå at cruiseturismen slipper ut forurensning tilsvarende dagsutslippet til én million dieselbiler i Trondheim og langs trøndelagskysten.
Utslippet i Trondheim avhenger av hvor lenge båtene ligger til havn. Mens noen blir i over ett døgn, ankommer de fleste båtene byen på morgenen og reiser videre på kvelden.
Det er oppsiktsvekkende. Særlig sett i lys av at Trondheim i 2016 i Miljøavtalen forpliktet seg til å arbeide for «nullvekstmålet» og å hindre økt utslipp fra personbiler.
At det satses på turistnæringen er forståelig. Imponerte turister er bra for selvtilliten. Dessuten trenger vi flere bein å stå på enn olje og laks. Men er det hensiktsmessig å satse på nettopp cruiseturisme, hvis målet er å tjene penger?
I et typisk anløp går et tusentall turister i havn på formiddagen, og de fleste busses videre til byens attraksjoner. Det skal imidlertid gå raskt, for allerede klokken 18 seiler skipet videre. De fleste måltider spises om bord. I beste fall blir det tid til en kaffe og vaffel i byen.
Så hvor mye legger en cruiseturist igjen? Da professor ved Universitetet i Bergen Svein Larsen i 2016 gjennomførte en studie av cruiseturismen på Vestlandet, var funnene oppsiktsvekkende.
Studien viser at en gjennomsnittlig cruiseturist legger igjen 300 kroner i løpet av en dag på land. Larsen fant også at bare halvparten av turistene faktisk går i land. Man sitter altså igjen med et reelt forbruk på skrale 150 kroner i døgnet per turist. Det kan få selv den mest gniene tyske bobilturist, med bilen full av hermetikk og boksbayer, til å fremstå som Abel Spandabel.
En vanlig hotellturist legger til sammenligning igjen rundt 1000 kroner per dag, hotellkostnader utelatt.
En cruiseturist betaler fra 1000 kroner og oppover per døgn. Det inkluderer alle måltider. Det meste av turistenes budsjett går altså til utenlandske cruiseskipeiere. Det er nærliggende å tro at heller ikke maten som serveres om bord kjøpes i Norge. Hvorfor kjøpe dyr norsk mat når man kan ta den med selv? Ikke engang havneavgiftene sørger for at cruisenæringen legger igjen særlig med penger.
Et skip som Mein Schiff 4 betaler i underkant av 19 000 kroner i anløpsavgift ved Trondheim Havn. Avgiften er imidlertid et nullsumspill og regnes ikke som inntekt for havna, forteller cruisekoordinator Maria Kuhnl. I tillegg kommer et kaivederlag på 27 867 kroner, samt flere mindre beløp som skal dekke inn kostnader for sikkerhetstiltak og tjenester som søppelhenting og vannpåfylling.
Cruisebåtene er altså ikke bare en miljøversting. Brorparten av pengene som turistene bruker på ferien går dessuten i lommene til utenlandske storselskaper. Cruisenæringen er med andre ord en storkapitalistisk utgave av selvforsynt bobilturisme på forurensende høyoktan.
At Trondheim kommune støtter dette, er nærmest ufattelig.