En vellykket snuoperasjon gjør at alle piler nå peker oppover for Moldejazz. Billettsalget er bedre enn på mange år.
Romsdalsmuseet var fullsatt onsdag kveld. Stanley Clarke og Van Morrison samlet rundt 5000 publikummere, og festivalarrangørene kunne gni seg i hendene. Det totale billettsalget ligger an til å passere 25 000. Så mange billetter har de ikke solgt på mange år.
Suksessen er fortjent. Årets festival viser at arrangørene har sydd sammen et program som både har høy musikalsk kvalitet, er nyskapende og har bred appell. Da Maria Schneider møtte publikum i en åpenhjertig samtale på scenen onsdag, sa hun at Moldejazz er den beste jazzfestivalen hun har vært på. Den er åpen for nye impulser og tiltrekker seg usedvanlig dyktige musikere.
Hun er ingen hvem som helst. Schneider, som er årets festivalartist, har fått utallige høythengende priser og er kanskje den ledende jazzkomponisten og arrangøren i USA i dag.
På scenen onsdag ble hun svært begeistret over Sissel Vera Pettersen, som serverte fascinerende klanger på vokal og elektronikk. Pettersen leder Trondheim Voices, som fredag presenterer et helt nytt prosjekt sammen med Helge Sten og Ståle Storløkken. Lørdag opptrer Maria Schneider med Trondheimsolistene og Eir Inderhaug.
Slike prosjekter er to av mange eksempler på at til dels krevende, improvisert musikk som tradisjonelt sett ikke har et bredt publikum, står sentralt på programmet. Likevel er altså billettsalget bedre enn på mange år. Selvfølgelig hjelper det på salget at Di Derre og Cezinando opptrer på Romsdalsmuseet, men jazzen dominerer.
Publikumsinteressen kan ha sammenheng med at folk nå har skjønt at Molde skiller seg ut. Festivalsjef Hans-Olav Solli og hans folk har lyktes med å tilpasse seg ei ny tid. Norge har fått festivaler i nesten hver ei bygd. Moldejazz var først ute og har eksistert i snart 60 år. Så å si uten konkurranse fra andre arrangører kunne de bygge seg opp til de store høyder. For en del år siden forsto de at situasjonen hadde blitt en helt annen.
Les også: Trondheim Jazzorkester ga oss noe helt annet, enda en gang
Et eksempel som illustrerer det som skjedde, er at det nærmest var en sensasjon da Sting spilte i Molde i 2006. I år ville det vært uinteressant å engasjere ham, for Sting spilte i Ålesund i fjor og i Kristiansund for få uker siden. Det skyldes delvis at Stings stjerne er dalende, men det viser også at publikum kan møte store stjerner en rekke steder. De må ikke dra til Molde.
Samtidig med at konkurransen fra andre festivaler i løpet av få år ble helt annerledes enn før, slet Molde med en uklar profil. Det har alltid vært mye mer jazz enn rock under festivalen, men en lang periode var det så mange store pop- og rockstjerner på besøk at jazzen ble overdøvet. Nå vet folk hva Moldejazz står for. Derfor kommer de.
Mange festivaler har noe å lære av snuoperasjonen Molde har foretatt. Konkurransen er hard, og mye er i endring. Festivalarrangører som ikke utvikler innholdet, vil tape.