Huset er allerede ribbet for dører, vinduer og alt inventar er fjernet. Snart kommer bulldoseren som skal rive hjemmet til sytten mennesker, inkludert en høygravid datter.

Fawziya (45) og ektemannen Jiad (50) har bodd i den palestinske bydelen Beit Hanina i Øst-Jerusalem siden 2000. Da kjøpte de tomt og bygde huset. Her har de lagt ned mye arbeid og penger for å skape et trygt hjem for familien sin.

Huset ligger på en av åsene i utkanten av det annekterte Øst-Jerusalem. Utsikten er storslått, huset er omgitt av fikentrær, drueranker og andre trær som hvert år har båret rikelig med frukt.

Jiad viser oss rundt i det som var hjemmet deres. Huset er på to etasjer, vi kan se at det har vært pent her, med flislagt bad og fargerike fliser over det som var kjøkkenbenken. På taket der de kunne sitte og nyte den kjølige kveldsbrisen, ligger det nå bare et par slitne madrasser. Alle eiendelene sine har de plassert i en konteiner.

Les også denne kommentaren av Siri Wahl-Olsen: Prinsen er mer velkommen til Israel enn vi frivillige

Marerittet startet i 2006. Da kom en settlerfamilie og hevdet at de eide tomta til familien, enda Fawziya og Jiad hadde papirer på at de hadde kjøpt den. Settlerne hevdet at de hadde eid tomta helt siden 1972. De krevde også at huset måtte rives.

Fawziya mener at settlernes papirer er forfalsket. Settlerne brakte konflikten inn for retten, og Fawwziya og mannen vant saken. Dommeren slo fast at de var rettmessige eiere av tomta og huset. Men settlerne anket på nytt, og denne gangen var det deres tur til å vinne. Papirene var de samme, men en ny rett med ny dommer kom til motsatt konklusjon.

Ifølge dommen må de være ute av huset innen 1. august. Men de kunne få bo der til så lenge, mot å betale husleie til settlerne. Det føltes absurd å skulle betale husleie for å bo i eget hus. Så Fawzyia og Jihad sa nei. For ikke lenge siden fikk de et tilbud fra settlerne om å betale for huset, mot at de flyttet ut. Igjen var svaret nei.

Hør vår debatt-podkast: - Man må kunne tåle karikaturer av profeten

- Vi har ikke bygget huset for at noen andre bare skal overta det og leve her, sier Fawziya. De er innstilt på å flytte inn i et telt de har fått løfter om å få låne.

De bestemte seg for at de ville rive huset selv. Såkalt «self demolition» er ikke uvanlig her i Øst-Jerusalem og på Vestbredden. Først og fremst er det billigere. Selv om myndighetene står for rivingen, må eieren av huset betale kostnadene. Utgifter og bøter kan komme opp i 400.000 shekel, eller nærmere en million kroner. Mange må ta opp store lån de må slite med resten av livet for å dekke slike utgifter.

Fawziya og Jiad betaler 15.000 shekel for rivingen, fordi de er i familie med en som eier en bulldoser. De er også anklaget for å ha bygget ulovlig, noe som er tilfellet med svært mange palestinere. Det er nesten umulig for palestinere å få byggetillatelse i Øst-Jerusalem og på Vestbredden. Det er stor boligmangel her, derfor tar mange sjansen på å bygge uten tillatelse i håp om at det kan ordnes i etterkant.

Opptatt av debatt? Les også: Ordet vanskeligstilt ga meg assosiasjoner til noe mer. Det var ubehagelig å bli plassert i den kategorien

Etter muslimenes hellige måned Ramadan, som ble avsluttet 14. juni, har tallet på husrivinger økt, særlig i Øst-Jerusalem. Ifølge ferske tall fra FN-organet UNOCHA (FNs Kontor for koordinering av humanitære anliggender), ble det bare de to siste ukene revet 32 «strukturer» i de okkuperte områdene.

64 palestinere mistet husene sine. De mister ikke bare «strukturer», men hjem, minner, familiens samlingsplass.

Et eget hjem regnes som en menneskerett. Ifølge den fjerde Genevekonvensjon om en okkupants ansvar og plikter, skal sivilbefolkningen i okkuperte områder skånes. Israel viser stadig at myndighetene ignorerer slike regler.

Mer debatt? Les også: Vi blir litt bekymret når vi ser at folk sitter i badeleker og padler ned Nidelva - uten redningsvest

P.S. Lørdag besøkte vi Fawzyia og familien igjen. Huset er nå en ruin.

Storfamilien bor i to store telt som gir ly mot den stekende sola. De har noen få madrasser, noen plaststoler, et kokeapparat.

Etter rivingen har de hatt besøk av mange organisasjoner, men ingen har så langt gitt dem annet enn moralsk støtte. Det er lite å bygge en ny fremtid på for en husløs familie.

siriwahlolsen@gmail.com

Hør våre kommentatorer og gjest Per Olav Hopsø snakke om nytt Trøndelag, nytt Arbeiderparti og sommerferie

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

Hør vår debatt-podkast: - Man må kunne tåle karikaturer av profeten

«Lørdag besøkte vi Fawzyia og familien igjen. Huset er nå en ruin» skriver Siri Wahl-Olsen. Foto: Siri Wahl-Olsen
Storfamilien bor i to store telt som gir ly mot den stekende sola. Foto: Siri Wahl-Olsen