Årets Olavsfestdager vil bli husket for enda bedre folkemøter, Grace Jones, vellykket temasatsing og mangel på den store klassiske utekonserten.

Innholdsmessig og kvalitetsmessig må den 56. utgaven av Olavsfestdagene kunne kalles ganske vellykket, selv om programmet på papiret ikke hadde så mange av de helt store søylene, dog med preg av jevn kvalitet over et stort spekter, for mange målgrupper.

At flere av festivalens største konserter i Borggården langt fra trakk full arena, må være et alvorlig tankekors for festivalen. Det reflekter et konsertmarked hvor det er vanskelig å plukke artister som fyller 5-6000-formatet uten at billettprisene går forbi taket.

Mellomrommet mellom store, innendørs klubbscener og større utendørsscener for 10 000 og oppover har blitt mer krevende å fylle, etter som markedet for større utendørskonserter har blitt hardere. Det er synd, for med passende musikk og lydhørt publikum er Borggården en fin og spesiell utescene i sitt format.

Etter den noe kontroversielle flyttingen av scenen i fjor, har lyden gjennomgående blitt bedre, og arenaen virker mer intim, også når det langt fra er fullt, som under Dionne Warwick lørdag kveld. Med Sondre Justad klarte festivalen å nå et stort yngre publikum, mens festivalens godt voksne kjernepublikum tilsynelatende foretrekker å møtes noen tusen om gangen.

For å nå flere av de unge voksne trengs det nok flere artister som har mindre enn 25 år bak sine største slagere. En festival som Olavsfestdagene trenger også eksklusivitet, og man kan spørre om begrunnelsen for Lars Winnerbäck-konsert nummer fire i Borggården under festivalen. Men da regnet øste under hele hans konsert fredag kveld, lot det til å skjerpe ham og bandet ekstra foran et stort publikum. Til en dryppende versjon av «Södermarkerna», som unikt festivaløyeblikk så godt som noe.

Med festivalens historie og tradisjon hadde den hatt godt av mer variasjon i de store utendørskonsertene. Det var hyggelig med Dionne Warwick, bevares, men en like stor satsing på en klassisk utendørskonsert hadde neppe trukket færre og ville ha balansert helheten i programmet bedre.

Makeløs: Grace Jones i et fyrverkeri av en konsert i Borggården tirsdag.

De mest vellykkede grepene i årets festival var Vestfrontmøtet og måten festivalens tema gjennomsyret eller preget mange av arrangementene på, fra åpningskonserten med Soweto Gospel Choirs energiske show med kropper i alle størrelser, via Grace Jones' nesten usannsynlig fysiske oppvisning til avslutningskonserten med urframføring av Terje Bjørklunds «Sacred Heart, Sacred Body» med TrondheimSolistene, Trondheim Vokalensemble, Petra Bjørkhaug på orgel, Espen Aalberg på slagverk og Arve Henriksen på trompet.

Det er noe spesielt ved å entre Nidarosdomen til konsert like før midnatt, til musikk bygget rundt en snart 800 år gammel tekst om Kristi legeme etter korsfestelsen. Kombinasjonen kirkeorgel, perkusjon, sang og strykere, med trompetsolist på topp fikk en ekstra dimensjon ved den åpenbare innlevelsen og begeistringen i Henriksens ansikt da han sto med instrumentet i hånden og lyttet til musikken, til de andre på scenen.

Vestfrontmøtet med debatt foran Nidarosdomen midt på dagen, gratis for publikum, har vært en stadig mer profilert satsing siden Petter Myhrs første festival som direktør i 2014. Årets møteserie er den mest vellykkede så langt, både i oppslutning og innhold. Det kan virke som om samarbeidet med NRK har bidratt til å spisse produksjonen, med deltagere som både har noe på hjertet og evner å formidle. Håkon Haugsbø som steppet inn som programleder på kort varsel, viste seg som en tilvekst til debattserien snarere enn en reserveløsning.

Vestfrontmøte Olavsfestdagene: Nonne og fysiker Katarina Pajchel i engansjerende debatt blant andre med Harald Eia onsdag.

Selv lørdag, da stengingen av Torget flyttet Trøndersk Matfestival og Bryggerifestivalen oppover mot Domen, til en av tidens folkefester i Trondheim sentrum, satt mange i solsteiken og hørte dansk prest og norsk biskop diskutere tro, kropp og sjel i den store sammenhengen. Om de tusener på tusener av besøkende på ølfestivalen lot seg lokke mot Nidarosdomen eller Borggården før eller etter er vanskelig å si, men enten billettsalget til Olavsfestdagene gikk opp eller ned, har festivalen styrket sin rolle som meningsfull folkefest.

Les også kommentaren «Rett i kroppen» om starten på Olavsfestdagene 2018