Tidens beste soulsangerinne er borte, musikken er udødelig.
I starten av uka kom nyheten om at Aretha Franklin var alvorlig syk, og mange med interesse for populærmusikk fant fram noen av hennes innspillinger. Etter meldingen om hennes bortgang, 76 år gammel, har opptaket fra 2015 hvor hun får president Obama til å ta til tårene av «You Make Me Feel Like A Natural Woman» fått enda noen millioner visninger på YouTube.
Når store artister går bort, kan det av og til virke som minneordene gjør dem større enn de var. Særlig når det er 15–20 år siden hun sist ga ut noen gode plater og mer enn 40 år siden hun la grunnlaget for den udiskutable posisjonen som soulmusikkens dronning.
Det er knapt noen sangere i populærmusikkens historie som matcher Aretha Franklin på hennes beste. Etter en tiårsperiode uten store slagere fikk Atlantic Records omsider forløst potensialet hennes i 1967, med singelen «I've Never Loved A Man The Way I Love You». Den ble etterfulgt av «Respect» og en lang rekke med innspillinger i perioden 1967 til 1972 som knapt kan overvurderes. Gospelalbumet «Amazing Grace» (1972) er kanskje det sterkeste beviset på hennes status som en ufornybar amerikansk naturressurs.
I Norge er hun sannsynligvis mest kjent for scenen hvor hun gjør «Think» i Blues Brothers-filmen, eller for duetten med Eurythmics i «Sisters Are Doin' It For Themselves», også den fra 80-tallet. 80-tallssol ble ikke mye bedre enn det, men hun var langt større enn som så.
Til tross for hjelp fra beundrere som Lauryn Hill og Mary J. Blige på nyere plater, er det innspillingene fra siste del av 60-tallet og første del av 70-tallet som vil gå inn i musikkhistorien med Aretha Franklin. Som noe av det beste og sterkeste som noen gang er sunget på plate og konsert. Det er mange kongelige titler i soulmusikken. Jeg har aldri hørt noen bestride hvem som var dronningen.
«Aretha, Sing One For Me», heter det i en flott gammel soullåt av George Jackson som forklarer kraften i hennes musikk.Sangen, som er fra 1972, handler om et par som har kranglet. Det er mannen som synger og forteller. Kjæresten har dratt på konsert med Aretha Franklin, forklarer han. I refrenget bønnfaller han souldronningen om å synge en sang for ham, vel vitene om at Arethas evne til å bevege gjennom sang:
«Will you sing a song, that will stay with her heart, and make her sorry we are apart
Miss Aretha, sing one for me, one that will let her know I’m as miserable a man can be».