Tenk deg at det kom så mange soldater til Trondheim at folketallet ble fordoblet. Slik var det for 300 år siden.

Et større arrangement Kristiansten festning søndag markerer at Trondheim i 1718 var en viktig brikke i en europeisk stormaktskamp som hadde pågått i mange år.

Ja, de evinnelige karolinerne står på dagsordenen igjen. Vi har mast mye i denne landsdelen om soldatene som invaderte Trøndelag og døde i tusentalls da de måtte trekke seg tilbake over fjellene i Tydal. Det er likevel gode grunner til å markere at det er 300 år siden det skjedde: Historien gjør krigens totale meningsløshet svært tydelig.

Mange tusen soldater mistet livet. Enda flere tusen sivile ble påført store lidelser av én grunn: Kong Karl 12. var besatt av tanken på å gjenreise Sverige som en europeisk stormakt.

Lidelsene i Trøndelag var en del av Den store nordiske krig, som pågikk fra 1700 til 1721. Den gamle stormakten Sverige sto på den ene siden, den russiske tsar Peter den store sto på den andre, i koalisjon med blant annet Danmark-Norge.

Da Karl 12. ga ordre om å angripe Norge, var krigen i realiteten tapt, men kongen var allmektig, og generalløytnant Carl Gustav Armfeldt ledet 10 000 soldater fra Duved mot Verdal tidlig på høsten.

Målet var å erobre Trondheim, men felttoget ble en tragedie fra ende til annen. Forfatter Geir Pollen, som har skrevet boka «Armfeldts armé», har gitt den undertittelen «Historien om en katastrofe».

Han mener det er flere årsaker til at svenskene aldri klarte å ta Trondheim. De ble rammet av elendig vær og hadde for dårlig utstyr og for lite mat. Den øverstkommanderende i Trondheim, generalmajor Vincents Budde, valgte en smart, defensiv taktikk. Dessuten var kanonene på Kristiansten festning fryktinngytende.

24. november var alt klart. Svenskene skulle storme byen. Soldatene sto på tå hev ved Tesliåsen på Ranheim og ventet på klarsignal. I stedet fikk de en helt annen ordre. De skulle marsjere fem kilometer sørvestover, til Hoeggen. Angrepet ble avblåst, og Armfeldt gjorde aldri et nytt forsøk. Det finnes ingen kilder som kan forklare hvorfor han ga opp. Årsakene kan ha vært mange.

Den trønderske seieren, hvis den kan kalles det, hadde høye omkostninger. Trondheim, som ellers hadde 5000 innbyggere, måtte plutselig skaffe mat og husrom til 5000 soldater i tillegg. Det ble ekstra vanskelig når mange av de faste beboerne nettopp hadde blitt husløse fordi husene deres ble brent som et ledd i forberedelsene til krigen.

LES OGSÅ: Arrangerer turmarsj til minne om karolinerne

Alle de tapte menneskelivene, all lidelsen og alle omkostningene var fullstendig bortkastet. Nettopp derfor bør vi være klar over hva som skjedde.