Er du en av dem som irriterer deg over feil bruk av ord, språk og grammatikk? Da er du som meg. Og vi er en utdøende rase.

Jeg er fullstendig klar over at jeg stiller meg laglig til for hugg, siden enhver leser kan sitte klar med rødpennen og se alle mine feil. Men la gå.

Denne Signert-artikkelen er tilegnet min mor, Kari. Den kunne kanskje også ha vært tilegnet min far, som etter et langt samliv med sin lærer-ektefelle ble nesten fanatisk (unnskyld, pappa) opptatt av språklige feil. Men det hele start-et altså med mamma.

Søsteren min og jeg fikk tidlig høre om viktigheten av å snakke og skrive korrekt norsk. Reglene fra André Bjerkes ABC kunne vi utenat lenge før vi begynte på skolen, og mamma hadde egeninitiert og populær førskole for barna i nabolaget. Her het det ikke skjært og bært, men skåret og båret. Det var forskjell på da og når, de og dem og han og ham.

Les også: Per Egil Hegge får Den store journalistprisen

Men mye har forandret seg på 45 år. Hvem tenker lenger på hva som er subjekt og objekt i en setning? Og kanskje er det hel-ler ikke så viktig. Det viktige er at vi forstår hverandre. Da bør vi ikke henge oss opp i om man vet forskjell på ovenfor og overfor, men heller konsentrere oss om innholdet i det en person vil uttrykke.

Vi kommer likevel ikke bort fra at ord er makt. Et fattig ordforråd kan gjøre at et menneske ikke blir oppfattet korrekt. Jeg tenkte ofte på dette da jeg jobbet i påtalemyndigheten. En tiltalt eller et vitne i en straffesak kunne noen ganger streve med å finne de rette ordene, og det kunne være vanskelig å oppfatte presist hva vedkommende mente. Kanskje ble noen opplevelser feilaktig forsterket, mens andre historier ble tonet for mye ned.

Dette var stort sett folk som snakket norsk. Tenk bare på dem som ikke har norsk som morsmål. Her kommer mange andre kompliserende faktorer inn.

Les også: Da syriske Ghaith skulle bli sivilingeniør, fant han en smart måte å lære norsk på

I enkelte kulturer skal man for eksempel helst ikke svare nei på spørsmål fordi det oppfattes som uhøflig eller uverdig. Hvis dommeren ikke er klar over denne typen kulturelle forskjeller, kan det bære galt av sted.

Også i mer trivielle situasjoner har det stor betydning hvordan vi ordlegger oss. Skal man skrive en søknad eller gjøre sitt beste på et jobbintervju, er det i alle fall viktig at man får frem det man har på hjertet på en god måte.

Det bør dessuten helst være samsvar mellom søknaden og det du sier muntlig. Hvis søk-naden er på tre sider med setninger over fem linjer, virker det ikke så troverdig hvis du sier at du liker å uttrykke deg kort og konsist.

Opptatt av debatt? Les også: Meningsløst at noen fremdeles vurderer å bevare denne uinteressante fasaden

En veltalende person kan også overbevise – noen ganger mer enn det er grunnlag for. Det er lett å la seg imponere av mennesker som har ordet i sin makt. Det er ikke uten grunn at politikere stadig drilles i tale- og debatteknikk. Retorikk – kunst-en i å overbevise med talens kraft, er ikke et mindre spennende tema i dag enn på de gamle grekernes tid.

Men selv verdens mest kunnskapsrike og veltalende person kommer ingen vei om han ikke treffer sitt publikum. Selv oppfattes jeg garantert som gammeldags. Og det stemmer.

Det gikk nemlig et lys opp for meg da min datter på 18 nylig laget en quiz hvor jeg og en annen middelaldrende person skulle gjette hva ulike ord og uttrykk betød. For og si det som det er, krevde det mange hint før vi eventuelt klarte å komme frem til rett svar.

Mer debatt: 14 dager med alkohol, fest og fyll gjør fadderukene til et mareritt som fører til flere ensomme studenter

Vet du som leser dette for eksempel hva lit, woke eller boogie betyr? Nettopp.

Lit er for eksempel en beskrivelse av at noe er gøy og livlig, er du woke er du en oppvakt person og har du for eksempel fin pelskåpe og eksklusive smykker er du boogie.

Språket utvikler seg i takt med resten av samfunnet. Kanskje fortere. Vi påvirkes av andre språk og trender.

Men, ja, kjære mamma, det er grunn til å stønne oppgitt på Facebook når journalisten i P2 skal meddele at en kvinne er i tvil og omtaler henne som tvilsom.

Hør våre kommentatorer og gjest Mari Holm Lønseth snakke om Sandberg-exit, nye meningsmålinger og mer bråk om Spektrum og i Finnmark

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

Hør vår debatt-podkast: - Man må kunne tåle karikaturer av profeten