Hundreårsjubileet for Ingmar Bergman preges i påfallende grad av Liv Ullmann.

Det er Bergman-jubileum i år. I sommer var det hundre år siden han ble født. I Sverige har det vært Bergman i mange kanaler siden starten på året. Jubileet merkes her til lands også, selv om norske teatre, deriblant Trøndelag Teater, godt kunne gått løs på noen av Bergmans manus og kanskje særlig de som Liv Ullmann var med på å gjøre til stor filmkunst.

For tiden pågår det en egen Bergman-festival på Dramaten i Stockholm med seks egne premierer og ni gjestespill. I oktober blir det i tillegg urpremiere på dramatiseringen av Linn Ullmanns roman «De Urolige» med Liv Ullmann og Ingmar Bergman som modeller for hovedpersonene, med en annen Bergman-skuespiller, Pernilla August som regissør.

To nye dokumentarfilmer om Bergman hadde premiere i Cannes i sommer og er aktuelle i Norge i høst. Svenske Jane Magnussons «Bergmann: Ett År, Ett Liv» vises for tiden på Cinemateket i Trondheim sammen med flere andre filmer av eller om Ingmar Bergman. I oktober kommer også tyske Magarethe von Trottas «Searching for Bergman» på Cinemateket.

Felles for begge de nye filmene, i likhet med flere aktuelle bøker og nyutgivelser av Bergman-filmer, er at Liv Ullmann spiller en sentral rolle. Hun framstår som den av Bergmans medarbeidere som kanskje mest personlig kaster et positivt og lys over den feirede, men i sin tid også fryktede kunstneren.

En av de største: Få, om noen har laget flere mesterlige filmer enn Ingmar Bergman, ifølge vår kommentator.

Selv om både filmen «Bergmann: Ett År, Ett Liv» og Anders Falcks nye intervjubok «Alla talar om Bergmann» plasserer Ingmar Bergman som en av tidenes største svenske kunstnere og en av filmhistoriens ypperste filmskapere, tar de også for seg Bergmans mer fryktede og negative sider. De pirker i Bergmans forhold til kvinner, som det er fristende å se i et moderne #Metoo-perspektiv, riktig nok uten at noen beskylder ham for maktmisbruk.

Essensiell Bergman: De ti beste filmene

Bergmans makt i svensk kulturliv var enorm og polariserende. I «Searching for Bergman» sier Gullpalme-vinner Ruben Östlund at han aldri blir spurt om Bergman i Sverige, fordi han kommer fra Göteborg-skolen i svensk film som regnes i opposisjon til Bergman og mer preget av Roy Andersson. I «Ett år, Ett Liv» vises for første gang opptak fra et Bergman-kritisk tv-intervju med Bergmans eldre bror, som regissøren fikk hindret vist på svensk tv på 80-tallet.

Liv Ullmann sier i «Ett år, Ett Liv» at Bergman er den beste vennen hun noen gang har hatt. Med sentrale roller i hele ti av hans beste filmer og tv-serier er hun den fremste og viktigste formidleren av Bergmans kunstneriske arv i dag. Andre forteller om en til tider humørsyk, nevrotisk og diktatorisk kunstnerisk leder.

Ullmanns beste rolle: Spillet mellom Liv Ullmann og Erland Josephson i «Scener fra et Ekteskap» fra 1973 er noe av det ypperste som er prestert i samlivsdrama på film og tv.

Bergman laget gode og bemerkelsesverdige filmer tidlig i karrieren også, men det tok hele 13 år og 16 spillefilmer før hans første mesterverk i 1957. Den svenske regissøren Susanne Osten sammenligner i «Ett År, Ett Liv» produktiviteten til Bergmann med den tyske regissøren Rainer Werner Fassbinder. – Fassbinder gikk på amfetamin, Bergman gikk på seksualitet, sier hun.

Ingmar Bergman er så stor at det er bra at han ikke bare møter ukritisk hyllest i jubileumsåret. Det nærmeste vi kommer en slags Bergman-skikkelse i dagens film, er sannsynligvis Lars von Trier. Mye tyder på at von Trier hadde mer sans for Bergman enn omvendt. I Jane Magussons dokumentar omtaler von Trier Bergman som et «sinnssykt svin», før han med et smil legger til: «Jeg elsker ham».

Les flere kommentarer av Terje Eidsvåg