Ifølge Abelias omstillingsbarometer, lansert på Arendalsuka i august, er Norge fortsatt verdensmestere på bruk og grunnkompetanse innen teknologi i befolkningen. Da er det en utfordring at vi ikke har mer fremgang på bruk av det i bedriftene.

Hjemmene våre er fylt opp med smarttelefoner, datamaskiner og andre digitale hjelpemidler. På dette området har vi vært nummer én eller to i verden hvert år. Det er en større utfordring at vi ikke har mer fremgang på bruk av teknologi og digitalisering i bedriftene, sammenlignet med andre land. Dette er direkte koblet til både produktivitet og konkurranseevne i Norge.

Den samme uka la også selskapet Zynk frem en undersøkelse om hvordan det står til med omstillingen i dette landet. Det var nedslående greier! Dataene kommer fra en stor datastudie («Q-BALL Forecast», februar 2018). Den viser i stor grad våre holdninger til omstilling, ledere og politikere. Datastudien henter stordatafangsten fra våre sosiale medier, med unntak av Facebook. Jeg går vanligvis ikke rundt og bekymrer meg så mye, jeg med mitt positive og konstruktive grunnsyn, men her var det tre tankevekkere som gjorde at jeg har grublet litt mer enn normalt den siste tiden. Tankevekker nummer én: Undersøkelsen viser at vi har en frykt for roboter og kunstig intelligens. Det betyr at vi (fremdeles) er redde for å miste jobbene våre til robotene og til de digitale nyvinningene. Samme undersøkelse viser at vi helst ønsker oss fast inntekt, karriere, nok fritid og en trygg og meningsfull jobb. «Business as usual», med andre ord.

Tankevekker nummer to: Undersøkelsen viser en økende negativ holdning til omstilling og reform. Mye av det som driver negativ omtale, er for øvrig partienes landsmøter, LO og valgkamp. Ja vel?

Tankevekker nummer tre: Undersøkelsen viser at vi ikke tror på budskapene fra politikerne og vi stoler ikke på lederne våre. Vi tror alt overskudd og kapital tilfaller eliten og ikke folk flest. Det er altså en mistillit til politikere og ledere som gjør at de ikke når frem med sine budskap og løfter. Vi ser en sterkt økende eliteforakt som bare har tiltatt fra og med 2016 og fram til i dag. Det er direkte skummelt. Dette skjer altså hjemme hos oss. Hva gjør vi for å snu denne utviklingen?

På samme konferanse la Siemens frem sin digitale temperaturmåler («Digital temperaturmåler for norsk næringsliv 2018»). De har spurt over 700 toppledere og mellomledere om det vel anvendte begrepet digitalisering. Her gjør jeg meg ytterligere tre nyttige observasjoner.

Observasjon nummer én: Lederne opplevde nå en overgang fra å digitalisere for å kutte kostnader, til å digitalisere for å satse på nye muligheter. Det er gode nyheter, da dette er starten på en holdningsendring blant lederne, og etter hvert medarbeiderne.

Observasjon nummer to: I undersøkelsen svarer én av to at mangel på digital kompetanse er det største hinderet for økt digitalisering. 40 prosent peker på ledelseskapasitet. Det er også gode nyheter, for her kan vi legge ansvaret over på lederne. Observasjon nummer tre: På spørsmålet «Har din bedrift lagt konkrete planer for å heve kompetansenivået blant egne ansatte i løpet av det neste året?» svarer 39 prosent ja og 61 prosent nei. Gode nyheter igjen, og noe som betyr at vi har masse potensial.

Det er ganske tydelig at det er et lederansvar å få snudd holdningene som vi nå opplever. Så her kommer tre tips på bakgrunn av innsikten fra Siemens og Zynk.

Tips nummer én: For å nå ut til bredden av folket, må lederne og politikerne slutte å snakke om at vi skal ha «økonomisk vekst», men heller fortelle de konkrete historiene om hvorfor og hvordan skal bygge landet. La meg gi to eksempler: 1. Historiene om velferdsteknologi handler blant annet om at vi skal utvikle løsninger som skal frigjøre tid, for å få fokus på mer relasjonelle ferdigheter og sikre at vi alle får en tryggere og bedre alderdom.

2. Automatisering av produksjonslinjer handler om at vi skal få redusert kostnadene, slik at vi blir konkurransedyktige og kan fortsette å utvikle sunn og bærekraftig industri på norsk jord - og dermed beholde og skape nye arbeidsplasser. Tips nummer to: Vi ønsker oss mest mulig nærhet til avsenderen som kommer med budskapet, slik at vi kan opprette dialog og få svar på spørsmålene vi har. Ledere og politikere må fortelle historiene sine med åpenhet og troverdighet, så nært sin målgruppe som mulig. Tilgjengelighet og tilstedeværelse blir viktigere og lederne bør delta i den offentlige debatten og fortelle hvordan deres forretningsmuligheter løser reelle problemstillinger som bygger landet, skaper arbeidsplasser og gir mer velferd.

Tips nummer tre. Vi må konkretisere tiltak for å øke generell, spesifikk og digital kompetanse i selskapene som drives i Norge. Flere ledere jeg har snakket med leter etter måter å gjøre dette på, som gir ønsket effekt for sin virksomhet. Vi må derfor dele de tiltakene som fungerer med hverandre.

Jeg har hørt om medarbeidere som oppfordres til å lese bøker, gå på kurs, bruke 40 timer i året på valgt/styrt kompetanseheving, få innsikt i egen adferd (for å justere) - og medarbeidere som tar initiativ til egen utvikling gjennom blant annet hospitering, skygging og medlytt. Så nå er utfordringen din – hvilket tips tar du tak i først?

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter