Signert

Vi klager og vi klager

Vi har blitt et folk av klagere, og avisene er vår klagemur. Vi har alt, men det er også alt vi har. Og da må vi jo ta oss til noe. Klage, for eksempel.

Vi klager over at det er for mye lekser, ettermiddagene blir så hektiske, barna har jo fem fritidsaktiviteter, og vi foreldre må spisse maratonformen eller rekke spinningtimen på 3T. Åh, hadde vi bare hatt heldagsskoler og gratis skolemat skriver Ørjan Greiff Johnsen. 

Intet emne er for lite, men mange er for store. Vi snakker ikke klimakrise eller sultkatastrofer, det er jo uansett bare «fake news.» Vi er på strøsandnivå. En av vårens store debatter i herværende avis var nettopp dette – kommunens sendrektighet hva fjerning av strøsand angikk, og den fare det utgjør for syklister. Og her befinner artikkelforfatteren seg straks på glattisen, for hva var ikke mitt sannsynligvis mest leste innlegg i fjor? Jo nettopp, en klagesang over kommunens manglende brøyting; det ble lest, det ble delt og det skapte debatt.