Signert

Kjendis, liksom? Ha!

Det hender at man tenker på at årene går. Det hender at man tenker på at verden har gått av hengslene. Det hender at man tenker på kjendiser. Og se om det ikke er en sammenheng her. Den vil du oppdage etter hvert.

Øystein Wormdal hadde ikke nok kamper til å bli serie- eller cupmester i 1971. Da han la opp etter 1984-sesongen, året før RBK omsider ble mester på nytt, gikk han tomhendt inn i fotballpensjonistenes rekker. Men høyrebacken var en av Lerkendal-publikummets største yndlinger, inkludert innleggsforfatteren. 

Men først alderen. Det hender altså at man tenker på den. Når er det man virkelig legger merke til at årene har gått? Er det når man sitter i frisørstolen, og frisøren, liksom ubemerket, sånn helt naturlig og rent tilfeldig, selvsagt, barberer vekk noen ørehår, når han like fullt er i gang med å barbere nakkehårene, liksom. Eller nakkehår og nakkehår. Er det ikke heller rygghår? Altså, har man nådd den alder hvor det er vanskelig å si hva som er nakkehår og rygghår, og hvor de flyter over i hverandre? Hvor man får hår der det før ikke var hår, og hvor man på ingen som helst måte vil ha hår. Men nå er de der. Hårene, altså.