«Det er altfor få trøndere i forhold til behovet»

Når vi kommer til 2032 vil det være en halv million trøndere bosatt i Trøndelag. Det har aldri vært flere trøndere. Men det er likevel ikke nok.

To sider av Trøndelag: Steinkjer (øverst til venstre) er en av bykommunene som opplever befolkningsvekst. Det samme gjør kystkommunene som har oppdrettsnæringen som redningsplanke (øverst til høyre). Men i distriktskommunene Røyrvik og Fosnes går tallene nedover, og det vil de gjøre i årene som kommer. Kanskje er det allerede for sent for enkelte deler av Trøndelag, skriver vår kommentator.   Foto: ARKIVFOTO

Saken oppdateres.

«Det er altfor få trøndere i Norge i forhold til behovet». Det skrev Astrid Hermstad fra Spydeberg i Østfold på Twitter i forbindelse med sammenslåingen av Trøndelag. Slagordet ble raskt plukket opp av fylkesordfører Tore O. Sandvik og flere andre trønderske politikere som bruker det når de skal snakke opp Trøndelag og trønderne.

For oss trøndere er det ikke vanskelig å være enig med tvittermeldingen fra Spydeberg. Ser man på befolkningsprognosene frem mot 2040 så viser tallene at vi skal bli flere. I 2040 vil det være 520 000 trøndere bosatt her, men antallet trøndere vil vokse saktere enn landsgjennomsnittet. Det betyr at andelen trøndere, sammenlignet med hele landets befolkning, vil være lavere i 2040 enn det er i dag. Går det som statistikerne tror vil altså behovet for trøndere i fremtiden ikke bli mettet.

Trøndelag fylkeskommune ga nylig ut «Trøndelag i tall». Det er et dokument spekket med tall, prognoser og grafer om hva Trøndelag er og kan bli i årene fremover. I 2018 utgjør antallet mennesker i Trøndelag 8,7 prosent av landets befolkning. Går vi tilbake til 1841 finner vi den trønderske gullalderen. Da utgjorde folkemengden i Trøndelag 11,9 prosent av alle i landet. Siden har det gått nedover.



«Trøndelag i tall» viser blant annet befolkningsutviklingen i kommunene og fremskriver utviklingen frem til 2040, basert på analysene fra Statistisk sentralbyrå. Selv om mye ser lyst ut i Trøndelag, kan underskudd på trøndere skape problemer. Ikke minst for de minste kommunene. Perioden mellom 2010 og til nå viser en markant vekst i og rundt Trondheim. Trekker du en strek gjennom trøndelagskartet så er det langs linja fra Orkdal i sør til Steinkjer i nord at befolkningen har økt. Skaun kommune topper lista med en økning på 22,9 prosent på åtte år.

Kommunene som ikke ligger langs denne linjen har i store trekk ikke hatt vekst i befolkningen eller de har opplevd en nedgang de siste åtte årene. Verran, Fosnes og Namdalseid og en rekke innlandskommuner som Røyrvik, Lierne, Tydal og Rennebu har opplevd tilbakegang. Flere av disse kommunene forsvinner snart og slår seg sammen med større naboer. Men befolkningsutviklingen innenfor de gamle kommunegrensene Stjørdalendrer seg neppe av den grunn.

Men kystkommunene Hitra, Frøya og Vikna er unntaket. Der går det så det griner og befolkningstallet har økt betydelig – hovedsakelig gjennom arbeidsinnvandring. Ser man med fugleperspektiv på trøndelagskartet så er utviklingen tydelig. Trøndelag vokser i de store kommunene langs Trondheimsfjorden og på kysten, mens det i små kommuner i distriktene er grunn til å slå på alarmklokkene. Alle kommuner med befolkning på over 3000 mennesker har opplevd en økning i folketallet, av de 20 kommunene med færre enn 3000 innbyggere er det bare tre som har vært gjennom en positiv befolkningsutvikling de siste åtte årene.

Når lave fødselstall, utflytting og lite innflytting virker samtidig, er det grunn til å være bekymret for småkommunene i distrikts-Trøndelag. Prognosene frem mot 2040 gir heller ingen grunn til å tro at trenden skal snu. Legger man prognosene til grunn vil befolkningen i Verran reduseres med ytterligere 24 prosent i 2040. Fosnes med 30, Namdalseid 19, Leka 16 og Tydal 14 prosent. Og i disse kommunene vil andelen av eldre i ikke-yrkesaktiv alder øke – år for år. Til sist blir det nesten ingen igjen som går på jobb om morgenen for å lage kommunale tjenester, skape vekst og nye arbeidsplasser.

Både historien om befolkningsutvikling og prognosen bør bekymre oss alle. Et Trøndelag som i fremtiden vokser bare der det bor mange fra før, vil forsterke denne negative trenden. Fremtiden i småkommunene handler mye om å få etablert arbeidsplasser. Skal folk bo et sted, må de også ha en jobb i nærheten. På kysten har oppdrettsnæringen vært redningsplanken, skapt vekst og tilflytning. Det er ikke så lett å kappe til en slik planke som kan fungere langt unna saltvann og fjæresteiner.

Tiden ser ikke ut til å jobbe for utkantene. Kanskje det er på tide å snakke med naboene sine for å finne på noe sammen som kan friste noen til å komme flyttende. Kanskje er det for sent for noen deler av Trøndelag allerede?

LES FLERE AV HARRY TILLERS KOMMENTARER HER


På forsiden nå