Gjestekommentar

Huff, den vanskelige førsteuka

Jeg skulle bli a-menneske, treningsnarkoman og sjef i eget liv. Noen burde gitt meg sparken.

«Ikke bare skal vi tilbake på jobb, men i tillegg må vi skjemmes over at vi bryter forsetter før vi i det hele tatt rakk å skryte av dem» skriver Karin Jegtvik. (Illustrasjonsfoto)  Foto: Shutterstock / NTB scanpix

En forferdelig og enerverende lyd trenger seg inn øregangene og fyller hele rommet. Det tar en tid før jeg oppfatter hvor den kommer fra og hva jeg kan gjøre med den. Mitt eneste nyttårsforsett dette året er at jeg skal slutte å slumre. Men, Karin Jegtvik, det kan du så seriøst drite i, tenker jeg der jeg ligger med hodet trykt ned i puta mens telefonen vibrerer og uler. Jeg angrer på at jeg satte alarmen på så altfor tidlig. Tanken kvelden før var nemlig at jeg skulle starte et nytt og bedre liv neste morgen. Jeg skulle bli a-menneske og treningsnarkoman sånn over natta – dét var planen. Sjef i eget liv … Noen burde gitt meg sparken.