Frøyværingene må få slå i bordet

14 monstermøller skal ruve 180 meter over Frøya. Lokalpolitikerne vil ikke love at frøyværingene skal få si sin mening om planene i en folkeavstemning. Makan!

Janet Elena Flåhammer (24), Silje Meland (24), Eda Grøtan Andreassen (18), Siri Norheim (20) og Isabelle Espnes (19) er noen av de unge frøyværingene som ønsker folkeavstemning om vindkraftanlegget på Frøya. Det skulle bare mangle at kommuens innbyggere får uttale seg om saken, skriver får kommentator.  Foto: Terje Svaan

Saken oppdateres.

Frøya vindpark er for lengst vedtatt, og vindturbinene kommer til å rage over øya innen utgangen av 2020. En folkeavstemning, dersom kommunestyret åpner for det når saken skal avgjøres 31. januar, vil derfor neppe endre planene. Konsesjon er gitt for mange år siden, og Trønderenergi og det tyske selskapet Stadtwerke Münchens har fattet sin investeringsbeslutning. NVE har også sagt klart fra at en folkeavstemning blant innbyggerne på Frøya ikke vil ha noen som helst betydning.

Det er godt mulig at toget for lengst har forlatt plattformen og at vindmøllene kommer, men frøyværingene bør likevel få markere en lokal motstand. Norfakta, som har spurt innbyggerne om de ønsker at planene realiseres, har kommet frem til at 70 prosent av befolkningen er mot anlegget. I mitt hode er det åpenbart at de som bor på Frøya skal få bruke sin rett til å markere sin misnøye, selv om de kommer nokså sent på banen.

LES OGSÅ: Unge frøyværinger vil ha ny folkeavstemning

Da konsesjon om å bygge vindturbiner på Frøya ble gitt i 2012, var verden annerledes. For seks år siden fantes det langt færre vindkraftanlegg i norsk natur. I dag er det mange flere, og bekymringen for at vi ødelegger for mye av vår unike natur for å skaffe grønn kraft, øker over hele landet.

Turbinene som opprinnelig var planlagte, skulle være lavere enn de som nå skal bygges. En folkeavstemning i 2005 viste at et flertall på Frøya var for. Kommunestyret sa et klart ja. Men det er lenge siden.

Aksjonister mot vindkraftanlegget som Adresseavisen har møtt, sier det er først nå, etter at investeringsbeslutningen ble kjent, at folk på Frøya har skjønt hvor omfattende anlegget kommer til å bli. Det blir for enkelt å hevde at frøyværingene burde vært mer våkne i 2012 og mobilisert for å stanse planene da. Selvsagt kan man hevde at de burde reagert tidligere, men det kan ikke diskvalifisere folket på øya mot å ha meninger om saken i dag.

Motstanden mot inngrepene og frykten for at den idylliske og flate øya skal forvandles til en nålepute, med monstermøller så langt øyet kan se, er høyst reell i dag. Skal ikke slike bekymringer tas på alvor dersom et klart flertall i kommunen ønsker å si nei? Anlegget frøyværingene sa ja til for flere år siden, er i dag blitt høyere og større enn de planene de uttalte seg om ved forrige korsvei.

Det er noe riv ruskende galt med måten vi tildeler konsesjoner for vindkraft på når det ikke er mulig for dem som skal bo under vindturbinenes sus å endre eller stanse slike planer, når vindturbinene blir høyere og naturinngrepene øker etter hvert som planene skrider frem. Det henger ikke på greip at man får konsesjon for én type vindturbiner i 2012, men likevel ikke trenger en ny behandling og godkjenning når turbinene som skal bygges er høyere og mer omfangsrike, enn de planene som opprinnelig ble godkjent.

Motstanden på Frøya og en rekke andre steder over hele landet viser med tydelighet at tiden for nye vindkraftanlegg på land bør være over. Framtidens vindkraft bør bygges til havs. Frem til vi gjennomfører det, bør norsk natur vernes mot slike store naturinngrep og konflikter.

Formannskapet på Frøya sa nylig enstemmig ja til å gjennomføre en folkeavstemning. I ettertid har likevel Ap-ordfører Berit Flåmo sådd ny tvil om saken. Til Adresseavisen sier ordføreren at hun ikke vil garantere at Arbeiderpartiet, som har flertall i kommunestyret, vil stemme for en slik folkeavstemning når kommunestyret behandler saken. Det er en merkelig politisk prosess. Når ordføreren stemmer ja i formannskapet én dag, men ikke kan love innbyggerne å gjøre det samme i kommunestyret noen dager etter, virker det underlig.

LES OGSÅ: Frøya-ordføreren garanterer ikke ja til folkeavstemning

Frøyaordføreren har trolig rett i at et eventuelt nei på Frøya nå ikke vil endre noe som helst. Men hun og Ap bør ikke frata innbyggerne muligheten til å vise sin motstand mot vindmøllene gjennom en folkeavstemning. Selv om resultatet ikke endrer dagens planer, vil det være et viktig signal om at folket langs kysten ikke aksepterer at storsamfunnet gjør som de vil, selv om de kan. På sikt vil det lære oss alle at det ikke lønner seg å sitte på gjerdet når noen begynner å tenke tanken om å bygge nye vindkraftanlegg.

Det er aldri farlig å lytte til råd fra de folkene man er valgt til å representere. Frøyværingene fortjener politikere som gjør nettopp det.

På forsiden nå